Trond Ingebretsen skrev Vålerenga Kjerke som en hyllest til sin far, Trygve «Kremen» Ingebretsen. Trygve spilte 10 sesonger på samme lag som blant annet Tippen og Tuben. Nå har sangen også blitt en hyllest til VIF, klubben i våre hjerter.

Sangen har blitt et fast innslag på alle Vålerengas hjemmekamper i fotball. Sammen med et hav av skjerf har «Vålerenga Kjerke» blitt en sang alle tilhengere av Vålerengens Idrettsforening bør kunne.

Kan dere ikke hele teksten? Nå har dere muligheten til å pugge!

Tekst/melodi: Trond Ingebretsen

Da høsten var som klarest – en september ettermiddag
strødde skjebnen ut små gnister på Vålerenga.
Bud gikk ut over byen – til kvinne og til mann
om at kjerka opp i parken sto i brann.

Det var mange som tok veien – som følte de måtte dra
opp til småhus og stille gater – mellom Galgeberg og Etterstad.
Flammene dansa i kvelden – lyste mot åsen bak
da Vålerenga kjerke – fikk himmel`n sjøl til tak.

Så mange minner – og tanker – lever i en menneskekropp
knytter oss til steder der vi vokste opp.
Kjærlighet til ei gate – til et hus og til en gård
der vi brukte våre aller beste år.

Og mange som stod der i parken – var døpt i kjerka en gang
og hadde spasert over gulvet – mens bryllupsklokka klang.
Flammene dansa i kvelden – lyste mot åsen bak
da Vålerenga kjerke – fikk himmel`n sjøl til tak.

I parken – stod det menn – som hadde spelt fotball siden dem var små
og siden ble helter for Klanen på Store Stå.
Der sto unge, menn og kvinner – som hadde flytta inn i seinere år
for å gi nytt liv til en del av byen vår.

Og orgelet spilte aleine – jeg sverger på at det er sant
og kjerkeklokka ringte – da taket til slutt forsvant.
Naken, grå og øde – som en skygge mot åsen bak
sto Vålerenga kjerke – med himmel`n sjøl til tak.