Den aller største og den beste takker av med the double

I dag ble det klart at CL-kampene mot Brøndby er utsatt til neste år så sesongen er over for gulljentene våre. Det gjenstår et trist farvel med en stor spiller.  

En epoke er over, Sherida har spilt sin siste kamp for Vålerenga og returnerer hjem til Nederland etter tre år i vår klubb. Nå er det Ajax som får glede av alle hennes egenskaper og kvaliteter. Det er ikke vanlig at vi skriver hyllest når spillere reiser fra klubben vår men her gjør vi et unntak - Sherida har så inderlig fortjent det.

Leder på og utenfor banen, kriger, ekstrem vinnerskalle, rollemodell, innpisker, kaptein og en vidunderlig fotballspiller.

Hun har alt, vår nederlandske venninne. 

Vi var mange som sperret opp øynene og lo av glede da Vålerenga Damer la ut en sak om signering av spiller før jul i 2017 og det viste seg å være kapteinen på landslaget til Nederland. Hun hadde vunnet EM året før og var betegnet som en av de beste spillerne i Europa. Plutselig skulle hun spille for kongeblått og være en del av dagliglivet til de andre spillerne i troppen. Hun skulle være vår, det var helt uvirkelig. 

Hun fortalte at hun kom til klubben for å føre den til topps i Norge og vi trodde henne.

Det tok litt lenger tid å nå toppen enn vi håpet og drømte om men nå er vi der. Sherida sine bidrag til det er uvurderlige og på veien har hun tatt med seg årets spiller i Toppserien, et sølv i serien i fjor og en cupfinale - ja, og så var hun tapende finalist i VM som Vålerengaspiller. 

Det varmet mange supporterhjerter at hun i 2019 takket nei til en rekke utenlandske klubber med Manchester United i spissen og signerte ny kontrakt med Vålerenga. Et tydelig tegn på at hun trivdes godt hos oss.  

Vi har skjønt at Sherida er et ganske ekstremt følelsesmenneske og at hun og de nærmeste rundt henne må ha det bra for at hun skal kunne yte på sitt maksimale nivå. Slik så vi henne i 2018 og 2019, alt i livet hennes var i harmoni. I år har det lugga litt mer. Hun var aldri dårlig utpå banen. Tvert i mot, hun var alltid god men det sprudlende, lekende og geniale var ikke tilstede i spillet hennes.

Det viste seg at ektefelle og barn var i Nederland og at hun var i Norge alene. De hadde snakket om å reise hjem for godt og familien ønsket seg det. Det er ingen drømmesituasjon å være i under koronakrisen. 

Da det ble klart at Sherida skulle til Nederland etter sesongen var hun tilbake på banen som en av Europas aller beste spillere umiddelbart. Hun strålte utpå der, scoringene vi venta på kom som perler på snor, de lekre og perfekt vektet pasningene kom som den mest naturlige ting i verden. Hun blomstret opp og har hatt en fantastisk høst.

I forrige uke tok hun oss først til seriemestertittelen før hun hevet pokalen som Norgesmester nøyaktig en uke senere. Jobben i Vålerenga var fullbyrdet, hun sto ved sine ord og tok oss til topps. For det er vi evig takknemlige.

I tillegg har hun tatt oss til 16-delsfinalen i Champions League. Enormt!

Så det er forferdelig trist å miste en så ekstrem vinnerskalle, en så sterk bidragsyter men jeg tror vi skal klare oss fint. Vålerenga har lært masse av Sherida i de tre årene og samtlige spillere vet nå hva som kreves for å bli best - for de har lært av den beste og vært med på å oppleve det.

Det er hva Sherida har gitt oss og det er det viktigste hun legger igjen.

Så får vi supportere innse at vi aldri mer kan synge:

Vi har Spitse, Sherida Spitse - jeg tror du ikke egentlig forstår

Hun er bedre enn en mann - bedre enn Zidane

Vi har Sherida Spitse!

Alle gode ting kommer til en ende og nå er Sherida sin tid i Vålerenga omme. Om uttrykket "gi seg på topp" noensinne er rett er det nå.  

Vi takker deg for at du har tatt Vålerenga til topps, kaptein - vi ønsker deg og dine all mulig lykke i framtiden. 

Vi lever i en tid av krenka. Derfor må vi fortelle deg at ikke alle Klanens medlemmer nødvendigvis er enig i meningene til skribenten, ei heller styret. Dette er ting du må ta innover deg og takle i hverdagen din.

Bli medlem i Klanen!