Året som startet så bra, men som ble til et lite helvete er over. Takk og lov for det. Og fremtiden er lys. Enda ikke så lys at vi må bruke solbriller, men lys nok. Lys nok til å forvente gull av vaksine, og profesjonell og privat sosial distanse.
Vidvinkel
Det høres bra sjukt ut. Hadde vi proklamert det for et år siden hadde Galgeberg virkelig fått leve opp til navnet sitt. Nå er realiteten at vi har fått flytt inn i ny hall, men på grunn av pesten står hele skuta i økonomisk havari.
I det vi er på vei ut av svart november og inn i måneden preget av (kunstig) lys slår det meg nok en gang at denne pesten rammer urettferdig. Den rammer vilkårlig og den hindrer oss fra å gjøre ting som for bare kort tid siden gjorde oss godt i det vi kunne delta i.
Tenk så flaut. Store Vålerenga. Lokomotivet i norsk ishockey. Tape mot lille Grüner fra løkka der vest. Det var visa helt til slutt forrige sesong, rett før pesten slo til og NM-sluttspillet bare ble en myte. I forkant av torsdagens kamp i Grünerhallen var vi spente, litt nervøse.
Vålerenga hadde én jobb på Lillehammer; vinne kampen. Det viste seg meget vanskelig, og turen hjem ble som så mange ganger før lang og tung.
Vålerenga dro til Sarpsborg med full pott og masse selvtillit i kofferten, men allikevel helt klar over at Sparta ikke åpnet dørene for å bare gi fra seg poeng.
Det er ingen naturlov at notoriske måltjuver skal lykkes i Vålerenga, og i hvert fall ikke fra dag #1. Well, nå har vi fått en, og i tillegg til de vi har fra før så bærer dette bud om en lystig sesong.
Jeg hadde egentlig tenkt til å skrive et forsnufset og sentimentalt stykke om tiden i Furuset Forum som ligger bak oss. Men det har vært et minus seriegullet sammenhengende helvete som ble kronet med avlyst NM-sluttspill, og de softe Frisk-spillerne som regjerende norgesmestere ett år til.
