Året som startet så bra, men som ble til et lite helvete er over. Takk og lov for det. Og fremtiden er lys. Enda ikke så lys at vi må bruke solbriller, men lys nok. Lys nok til å forvente gull av vaksine, og profesjonell og privat sosial distanse.

Og året 2020 endte så bra som det kunne ut fra forutsetningene. Vålerenga slo på rekke og rad Hamar hjemme (3-2), Asker borte (4-6) og Asker hjemme (3-2). Ni poeng mot topplagene er mer enn godkjent levert av St. Halvards menn. Ikke knallsifre, men i ishockey teller målforskjell bare i helt ekstreme situasjoner.

Når jeg lukker 2020 for godt ligger Vålerenga på 3.-plass på tabellen, 6 og 4 poeng bak Asker og Hamar, og 3 poeng foran Stavanger.

Så til 2021.

Vålerenga starter i Narvik til dobbeltkamp lørdag og søndag, potensielt to bananskall. Jeg blir ikke lamslått om de avgir poeng der oppe. Det har de gjort før. Det er to faktorer som spiller inn; alle lag skjerper seg når Vålerenga står på motsatt side, og Vålerengas evne til rote det til mot lag de egentlig skal rasere.

Jeg har skrevet det før, og gjentar – ingen klarer bedre enn Vålerenga selv å gjøre seg dårlig. Det er en forbannelse som hviler over klubben mot lagene nederst på tabellen. Når man møter skrotlag som Narvik er det vanskelig å motivere seg, jeg skjønner det. Men da er det snakk om å brette opp ermene. Ta et ekstra åretak. Komme seg gjennom det.

Det skal være plankekjøring.

Jeg er i utgangspunktet hysterisk av lykke for enhver ny følger av klubben i mitt hjerte, men må advare de som er nye; å følge Vålerenga er en kamp og en eviglang prøvelse.

To dager etter 2. møte med Narvik der oppe kommer Stavanger på besøk til Jordal Amfi. Den kampen vil vise oss hvor klubben står. Jeg har ment at serien for Vålerengas del ville bli avgjort i kampen mot Hamar som var den 22. desember, og står hardt på det. Hamar har én kamp mere spilt, og det skal gutta hente inn i helgen.

Det er en floskel, men jeg sier det allikevel; St. Halvards menn må tørre og vinne kamper. Ingen flere bananskall nå. Nå er det 2021. Vålerenga er bedre rigga på alle måter unntatt én, det mangler publikum. Det styrer Super-Raymond og pesten, det er lite vi kan få gjort med det annet enn å eksistere etter pålegg og anbefalinger.

Om Vålerenga løfter seriepokalen er egentlig uviktig – selv om det er gøy. Det er kampen om Haralds pokal som skiller menn fra mus. Det er 11 år siden sist den havnet i det store pokalskapet på i Jordal Amfi.

2021 er et fiin-fint år å hevepokalen igjen.

Jeg har trua.

For Auld Lang Syne.

God nytt år, Vålerenga. Hvor hen du er…

Vidvinkel mener mye om mye generelt men ishockey spesielt. Vidvinkel representerer ikke nødvendigvis Klanens offisielle meniger, selv om en blind høne som kjent også kan finne korn. Vidvinkel deler i vi-form, noe som henspeiler dets til tider noe oppblåste selvbilde.

Vidvinkels samlede verker finner du her.