Denne uken var sjefen sjøl innom styremøtet for en prat om sesongen og veien videre.

Etter at sesongen var over inviterte vi Ronny til denne ukens styremøte, for en prat om året som har gått og veien videre. Han takket ja og kom ruslende inn døra på slaget da han skulle. Han så seg rundt på Klanskontoret og skjønte kjapt at han nå var på vår hjemmebane. For alle som ikke har vært innom der, så blir du møtt av et rom der alt er «litt på halv tolv» og et sted der ryddighet ikke har første prioritet. Etter en hilserunde satte han seg ned og vi var i gang.

Nå kan selvfølgelig ikke alt som ble sagt der deles her, men vi skal gå gjennom litt av hva som ble snakket om under den to timer lange praten.

Det første vi tok opp var naturlig nok sesongen som akkurat er avslutta. Han starta med å si at han selvfølgelig ikke var fornøyd med en åttende plass og at han var oppgitt over hvordan laget i flere kamper klappa sammen. Han nevnte da Sogndal-kampen som et naturlig eksempel på nettopp det.

Videre snakka han om hvordan det påvirket laget at de antatt beste til stadighet satt på sidelinja med skader. Dette førte til at både treningene og kampene ofte ble gjennomført i et lavere tempo enn han ønsket, noe som igjen gjorde at laget ikke fikk den fremgangen som var forventa.

Videre fortalte sjefen at han var misfornøyd med hvordan laget hadde levert på bortebane, mens det som var levert hjemme var godkjent. 34 innslupne og kun 1 poeng borte mot topp 6 gjorde at vi aldri var i nærheten av medaljene.

Et nysgjerrig styre stilte spørsmål som gjorde at vi i løpet av møtet var gjennom stort sett hele troppen. Det skal vi ikke gjøre her, men vi nevner noen av de vi tror er av mest interesse. Først ut tar vi Fitim Azemi. Angående Fitim sa Ronny at han kom til Oslo og veide 10kg mindre enn han gjorde da han var meget god i Glimt. Han hadde hatt et svært vanskelig opphold i Israel både fysisk og psykisk, men var nå på vei opp igjen. Etter en intensiv treningsperiode hadde han nå tatt igjen 6-7 av de kiloene. Han mangla også rykket og råskapen han viste før han reiste til Israel, men han hadde klokketro på at han skulle være en spiller vi får mye glede av allerede neste sesong.

Den andre som må nevnes er Daniel Fredheim Holm. Mange av oss har gitt opp han litt pga av alle skadene, men Ronny hadde troa på at Daniel kunne være en som skulle bidra neste sesong, blant annet i den mye omtalte 10'er-rollen. Ronny var klar på at potensiale til Daniel er enormt, selv om han begynner å dra litt på åra han også. Han var klar til kamp i de siste ukene av sesongen, men Ronny tok ingen sjanser i håp om at han skal kunne bidra i større grad i 2018. 

Det siste jeg vil si om enkeltspillere er at jeg har en følelse av at Adam blir vår kaptein neste sesong. Deila sa ingenting om akkurat det, men skrøt veldig av hvordan Adam var på feltet og i garderoben.

Vi var selvfølgelig opptatte av hva vi kan forvente oss av aktivitet på overgangsmarkedet. Han svarte at han måtte slanke stallen før han kunne hente inn noe nytt, men at det i hovedsak var forsvaret som skulle prioriteres når det gjaldt nye spillere. Hvis det skulle hentes spillere i andre posisjoner, så måtte «alt klaffe» og i det la han at pris og spiller måtte være en deal han hadde så troa på at han ikke kunne la det gå. Med et så ungt lag var han veldig på utkikk etter spillere som virkelig hater å tape og som «har litt hår på kassa og går i krigen». Det var det mangel på i dag. 

Likevel var det ingen tvil om at Deila hadde en klar plan på at stallen skulle bestå av et antall unge spillere, og et antall eldre for å få den rette sammensetningen. Og at troppen per i dag består av for mange unge. 

Mot slutten spurte vi om hva han synes om oss. Han begynte med å rose oss for trykket vi lagde på ny arena og meldte at med flere folk, så ville vi ikke bare være best i landet men mer enn det. Videre fortalte han at han ikke følte seg helt «akseptert» av oss. En rundt bordet meldte at det er bare å vinne medaljer og ta oss ut i Europa, så blir han det. Det ble naturligvis sagt i en fleipete tone, men det er nok litt sannhet i det også. For det er liten tvil om at vi er et kravstort publikum, kanskje for kravstort til og med. Til det svarte Ronny at han ikke klarer det uten vår støtte i ryggen og at vi må ta vår del av jobben for at det skal bli e-cup.   

Avslutningsvis rådet vi Ronny til at møtene med fansen før hver hjemmekamp var litt vel mye. Ikke fordi vi ikke satte pris på at han stiller opp og møter oss før hver hjemmekamp, men heller at det blir for mye med møter med fansen 15+ ganger i sesongen. Vi ble isteden enige om at vi kjører et før sesongen, og et midt i en gang. Så da vet dere at dere må gi oss pepper hvis dere er sterkt i mot den beslutningen og ikke klubben. 

Etter nesten to timer sa at han måtte videre. Han skulle på ferie dagen etter og hadde blant annet et foredrag som skulle holdes før det. Vi takket han for at han stilte og ønsket han selvfølgelig en god ferie. Det har kanskje ikke kommet så godt fram i teksten her, men undertegnede fikk ordentlig troa igjen etter dette møtet. Det virka som Deila hadde god kontroll på hva han drev med og det virka som det gikk bra på Valle, til tross for diverse rykter om det motsatte. Økonomien er bedre enn på lenge og opplegget virka proft over hele linja. 

Neste år tar vi faktisk alt!