Det er duket for trenerbytte i Vålerenga. Ronny Deila har dratt til Trump-land. Vi skriver januar, under tre måneder til seriestart. Usikkerheten tar tak, hva kommer nå, hvem kommer nå. Livet som fotballsupporter er fylt av uforutsette hendelser. Kan vi ha tiltro til prosessen?

Det er mange som gleder seg over denne nyheten, mange som ristet oppgitt på hodet når kontrakten med Ronny Deila ble forlenget for kun kort tid siden. Denne skribenten synes ikke nødvendigvis at trenerskifte nå er ren lykke, det har jo ingenting å gjøre med at jeg så laget gå 12 kamper i høst uten seier, men også med at jeg ser på klubbens økonomi, tilgjengelige ressurser, tilgjengelig spillerstall og tenker «vil et trenerbytte gjøre oss bedre?»

Så er det også slik at Vålerenga per i dag er dårlig rustet for et trenerbytte. For hvem er det som skal ansette den neste treneren? Hvem er det som skal studere kandidatene? Har klubben i dag kompetanse på plass til å gjøre ett godt bytte?

Det jeg er aller mest redd for er nok en gang skal eieren i London fatte beslutningen om hvem som skal trene laget basert på sin egen oppfattelse av treneren – som han gjorde når han valgte Martin Andresen over Erik Hamren. Martin Andresen forsvant ut av fotballen, Erik Hamren ble seriemester med RBK og senere svensk landslagstrener.

Jeg har tidligere etterlyst en sportsdirektør i Vålerenga, og nå ser vi veldig klart hvorfor vi trenger akkurat denne funksjonen – det handler ikke bare om kjøp og salg av spillere, det handler like mye om spillesystem, spillere som passer inn i dette systemet og ikke minst en trener som passer til å videreføre dette systemet.

Skrekken nå er at en trener kommer inn og er en klassisk 4-3-3 mann, og dermed så vet vi allerede i dag at vi ikke har spillerne som passer inn i det systemet og dermed så er disse 3 årene med Ronny Deila bortkastet og det er gå tilbake til start for Vålerenga, nok en gang i ingenmannsland, nok en gang uten en plan.

I dag har vi en sportslig administrativ leder, Jørgen Ingebrigtsen – han er over hodet ikke kvalifisert til å være sportslig leder, og nå når hans store beskytter Ronny Deila er ute av porten så bør han sendes på dør – jo før, jo heller!

Så er administrasjonen, har Erik Espeseth de tunge sportslige fotballfaglige kvalifikasjonene til å velge rett når det handler om hvem som skal trene Vålerenga. Er det er det styret? Er de kvalifisert er det tung og nok fotballfaglig kompetanse i styret?

Jeg er ikke den rette til å bastant mene hvem som bør være den neste perfekte trenerkandidaten til Vålerenga, jeg følger Vålerenga tett, men ingen andre klubber og derfor blir min kunnskap om andre trenere basert på få inntrykk og overskrifter. Jeg håper at de ansvarlige ser på mer enn den siste tids kortsiktige resultater. Det jeg vet med absolutt sikkerhet er at det å trene Vålerenga er steinhardt, du skal ha en stor dose selvtillit, du skal takle euforisk glede og bunnløs håpløshet.

Jeg har håp, jeg har et håp om at det kommer inn en ny trener som ikke ser på sin egen erfaring som spiller og legger opp trening etter gamle prinsipper om hvordan man trener for å spille i norsk toppdivisjon. En som erkjenner at norske lag, norske spillere trener alt for lite – samtidig som de er proffe spillere og legger opp til et treningsregime som gjør at vi har de aller beste fysiske forutsetninger for å lykkes.

Utover det så har jeg bare håp – men stor uro, for uten trener og uten sportsdirektør har vi en spillerstall på 29 spillere som desperat trenger opprydning, men som jeg frykter kommer til å bli hengende – fordi vi ikke har en sportsdirektør som kan garantere for kontinuiteten på det fotballfaglige.

Godt nyttår – heia Vålerenga

Vi lever i en tid av krenka. Derfor må vi fortelle deg at ikke alle Klanens medlemmer nødvendigvis er enig i meningene til skribenten, ei heller styret. Dette er ting du må ta innover deg og takle i hverdagen din.

Bli medlem i Klanen!