Erik Espeseth har inntatt kontorene på Valle, og han åpner med å snakke om Vålerenga, Oslos Stolthet. For oss er dette ingen nyhet, det har vi vært i årevis allerede. Jeg er av den klare formening om at vi supportere har et medansvar for at Erik og hans menn skal lykkes.

jeg synes at Sjappa straks skal trykke opp noen nye t-skjorter og hettegensere med teksten Oslos Stolhet, så kan vi supportere vise at vi stiller oss bak Erik Espeseth sin første uttalelse. Dette skaper en positiv tone, og det viser respekt, spesielt hvis vi er noen hundre som kjøper disse plaggene de neste ukene. Vi supportere kommer til å ha mange samtaler med Erik Espeseth i fremtiden så det skader ikke å starte med positivitet.

Så til budskapet, Vålerenga Oslos Stolthet - jeg stiller meg velvillig bak den fanen. Jeg ser overhodet ingen problemer med både å være Oslos Stolhet og samtidig representere Oslo Øst, arbeiderklasse, bohem og litt rebell. Nå er det ikke slik at jeg ikke har registrert at noen tar til orde for at dette blir mikset budskap og at vi må starte med lokalområdet og bygge derfra. Jeg synes at Vålerenga må gjøre flere ting samtidig. Jeg synes at klubben godt kan peke på Klanen og si at dere har ansvar for å fylle Supportertibunen hver hjemmekamp, og jeg synes Klanen skal ta den utfordringen og jobbe målrettet med det som målsetning. Dette kan vise seg å bli utfordrende, hvor utfordrende det blir litt avhengig av hvor mange velger å bli med i "svingen" og hvor mange bestemmer seg for å bli værende på langsiden. Det er uansett hevet over enhver tvil at supportertribunen på kortsiden må være et skinnende fyrtårn for entusiasme, lidenskap og tribunekultur. Hvis vi klarer å samarbeide klarer å vise gjensidig respekt for supporterenes ønsker, så tror jeg vi kan skape noe helt spesielt. Hvis en gruppering mener at vår måte er den eneste måten, og kjører bare på med sin egen greie, uten å inkludere andre, da vil vi nok også få noe helt unikt - men helt uten positivt fortegn.

Vi supportere skal være stemningsskapere, de som skaper atmosfæren. Du vet den atomsfæren som får håret til å reise seg, som noen ganger gir deg gåsehud. Skaper vi den stemningen, den atmosfæren, så vil flere ønske å delta sammen med oss, og klubben vil trekke flere andre tilskuere som vil være med på opplevelsen. Det er da fotball er best på stadion. Vi supportere vil alltid ha vår tilknytning til Oslo Øst, vi vil alltid synge sanger som hyller vår egen og klubbens tilhørighet. Klubben kommer ikke til å be oss om å endre på dette, klubben kommer til å være kjempefornøyd med at vi tar fullt ansvar for å fylle vår tribune, det betyr at de bare må konsentrere seg om de tre andre. 

Erik Espeseth, snakker om Oslos Stolthet og i samme åndedrag om å trekke til seg flere samarbeidspartnere, og da er det klart det er viktig å favne bredt. Han trenger flere sponsorer, og han har en hel haug med VIP billetter som skal selges, det er åpenbart at det er lettere å selge inn Oslos Stolthet, over Oslo Øst, St Halvardsmenn. På selve Vålerenga er det jo nesten ikke en arbeidsplass, det er drømmen om småhus og stille gater som selger - det romantiske bildet, det er salgbart.

Når vi snakker om det kommersielle, så vil jeg la klubben komme opp med alle mulige konsepter, alt de klarer å hente inn sponsorinntekter og samarbeidspartnere på, selv om det er opplegg som det berømte RIMI Bowl opplegget, da stiller jeg meg som supporter nøytralt positiv til det, bryr meg ganske lite, angår egentlig ikke meg, er for tilskuerne på de andre tribunene det, så da går jeg i kiosken å kjøper meg en brus - å tenker for meg selv at da slipper jeg å møte opp i Kampen park for å levere inn tomflaska i enda en håpløs redningsaksjon I høstmørket. Jeg hater mye med den "moderne fotballen" men vet at klubben må ha inntekter, å så lenge Erik Espeseth ikke kommer å spør om hele Klanen kan iføre seg duracell kostymer så lar jeg de holde på, kanskje jeg rister på huet og ler litt, men jeg starter ingen høylydt motaksjon på nett eller forum. Håper flere vil velge å gjøre som meg.