Nå er det bekmørkt
Det er ikke Klanen og Klanen’s styre som ansetter eller sparker noen i Vålerenga. Dette er det klubben som driver med. Vår oppgave er å støtte Vålerenga. Vi ønsker å fylle stadion med stående og syngende supportere. Med den sportslige utviklingen vi er vitne til nå, så er den oppgaven formidabel.
Er det rett og be Ronny Deila om å pakke sekken og trekke seg som trener i Vålerenga?
Årets målsetning er topp 4. I dag er den målsetningen kun for de som tror på julenisser og enhjørninger. Ronny Deila kom til Vålerenga og sa klart fra at utvikling av klubben vil ta tid. Så da blir spørsmålet om hvor lang tid? Er det utvikling å spore?
Ronny Deila tok over som hovedtrener sommeren 2016, det første halvåret kan betraktes som en unntakstilstand som handlet om å redde plassen i Eliteserien. Så vi må reelt starte vurderingen fra 2017, gjennom 2018 og hittil i 2019. En hovedtrener står ikke alene, men henter inn sine hjelpere. Ronny Deila valgte å kvitte seg med Amund Skiri og Morten Tandberg etter 2017-sesongen. Disse ble erstattet av Haakon Lunov og Johannes Moesgaard (opprykk internt i Vålerenga). Ronny Deila hadde dermed «sitt» team på plass før 2018 sesongen.
Så hvordan måle utvikling?
Det er ikke nok å bare se på resultatene. Jeg sier dette til tross for at jeg og alle andre supportere ser på tabellen i dag og slår fast at det ikke har skjedd en utvikling. Hvis jeg var virkelig inspirert så hadde jeg satt opp en sammenligning, hjemme og borte, resultat år for år mot samme klubb, reflektert litt over deres utvikling i perioden, men det er jeg ikke. Jeg velger derfor å snakke om det jeg ser med det blotte øye.
Har vi ett høyere toppnivå inne nå enn hva vi hadde før? – svaret er ja
Har vi en høyere bunnivå inne nå enn hva vi hadde før? – svaret er ja – vi har dårlige kamper, men ikke så voldsomt mange som er håpløst dårlig (ikke si imot hvis du bare tenker på Viking-kampen)
Har vi en spillerstall som kan vinne eliteserien? – svaret er nei, og hvis jeg skal mene litt mer om dette så har vi, i en idealsituasjon hvor alle er friske og i form, en god 11’er som kan konkurrere med alle lag i Eliteserien. Så når jeg sier konkurrere, så kan vi slå hvem som helst, men vi kan også bli slått – for vi er ikke i nærheten av å kunne dominere serien.
Ronny Deila sier at når vi solgte Chidera Ejuka, så mistet vi en av våre beste spillere. Jeg er helt enig, men dette er en lagidrett og når en blir solgt eller skadet så må nestemann ta steget opp. Chiddy var ikke 100% av laget vårt. Ronny sier at når vi hentet inn 3 mann i sommervinduet så spredde det seg en usikkerhet i troppen. Spillere begynte å tenke "Er jeg nå 2. valg eller 3. valg?".
Dette er en ganske så normal reaksjon. Spørsmålet blir da, burde ikke Ronny Deila og hans team vite bedre etter så mange år i fortballen? Burde de ikke heller ha latt være å hente så mange og heller fokusere på det samlede kollektivet de hadde før ferien? Akkurat den biten er Ronny Deila sitt ansvar, men når vi også vet at det var kun 4 av spillerene i troppen som kom tilbake etter ferien og hadde faktisk trent i ferien – så må spillerene gå i seg selv. Hvis du er fornøyd med å ha kontrakt med Vålerenga og ikke vil legge ned innsatsen det kreves for å dominere i Norge – da er du på feil plass.
Siden vi snakker om spillere inn til klubben; Ronny Deila har kommunisert sterkt at vi skal være en utviklingsklubb, vi skal scoute (vi har sannsynligvis Norges beste apparat på plass), men til tross for at dette da er budskapet så ser vi at det hentes lånespillere og det hentes eldre spillere, som i mitt hode bryter med den kommunikasjonen. Nå er ikke jeg fotballtrener, men jeg ser ikke at spillerene som blir hentet i den kategorien løfter laget, så da lurer jeg egentlig på om det er verdt det.
Det er mulig at forutsetningene, som Ronny Deila jobber under, er anstrengte. Budsjettet vårt er langt under f.eks Rosenborg, men sånn midt på treet sammenlignet med alle klubbene i Eliteserien. Er det da riktig å forvente medalje? Den forventingen har vi – men vi har den fordi det er det klubben har signaliert til oss.
La oss stoppe litt opp ved det økonomiske aspektet. Ett budsjett som er sånn midt på treet i Eliteserie-sammenheng. I fjor så gikk klubben med 25-27 millioner i underskudd. Klubben vinkler det i forbindelse med årsmøte som at underskuddet handler om noen få millioner som ikke var avtalt underskudd med eieren av klubben. Mantraet, som vi har levd under siden Stig Ove Sandnes holdt i tøylene, til de siste årene med Erik Espeseth, har vært at klubben skal nå «nullpunktet». Nullpunktet er når klubben har nok inntekter på egenhånd, slik at de kan dekke sine egne utgifter, uten at Tor Olav Trøim må gi klubben mange millioner.
Så hvis hukommelsen min nå er korrekt, så har Erik Espeseth ikke kommet et eneste baby-skritt nærmere den målsetningen. Så kan du spørre "Hvorfor er dette viktig?". Det er særdeles viktig fordi dette gir Ronny Deila de rammene han trenger for å kunne utvikle et lag som kan ta medalje.
Vi vet at den dyreste spilleren som har kommet inn portene på Valle de siste 3 årene er Bård Finne, og den overgangen kostet rundt 2 millioner kroner. I dagens marked så er dette småpenger for en overgang. Resten av overgangene har vært enten rimeligere, eller det har vært Bosmann-spillere
Jeg trenger ikke være fotballtrener for å vite at hvis jeg bare kan velge blant Bosmann-spillere så har jeg et begrenset utvalg, og en begrenset kvalitet – og jeg skal rett og slett være heldig om jeg finner en som kan komme inn og faktisk heve kvaliteten.
Så kanskje det er slik at det sviktende leddet er Erik Espeseth, som hvis han gjør jobben han er satt til, så får det sportslige apparatet bedre levevilkår og dermed oppnår bedre resultater. Jeg vet at budsjettet på den sportslige siden i dag er omtrent det samme som det var før Ronny Deila tok over.
Siden Ronny Deila tok over, så har vi flyttet fra Ullevål til ny stadion. I årene som gikk opp mot åpningen av ny stadion så snakket folk i klubben og supportermiljøet om det å utløse potensialet i det å eie egen stadion.
Potensialet består av masse kommersielle avtaler, salg av navnerettigheter til stadion, salg av navnerettigheter på tribuneseksjoner, kioskinntekter, VIP-konsepter, sponsorater også videre.
Så hvis det sportslige budsjettet står på stedet hvil – det totale budsjettet viser fortsatt over 20 millioner i underskudd hvert år – hvilket potensiale er det da Erik Espeseth innfrir?
Klubben som jeg elsker har forandret seg siden Erik Espeseth tok over. Han elsker å fremstille seg som litt jovial og skøyeraktig, men klubben har blitt forandret. Nå skal klubben aldri lengre kalle en spade for en spade, alle negative saker skal enten dysses ned, eller spinnes til noe positivt. Dette til tross for at vi som følger klubben tett ser at dette bare er tull. Jeg tror at potensielle sponsorer også ser dette, som ikke lenger ser den autentiske ærligheten i klubben og derfor ikke blir med.
Jeg kan legge på håpløst teite saker som kamp mot LSK rett før serien, tullederby mot Lyn og flere andre ting som viser at Erik Espeseth ikke skjønner en dritt av Vålerenga og sjela til klubben.
Jeg hører ting fra innsiden i klubben, om hvordan ansatte opplever daglig leder som leder og person, og det er slett ikke bra. Akkurat hva og akkurat hvilke situasjoner det gjelder kan jeg ikke skrive om, da dette vil kunne skape en enda mindre trivelig arbeidsplass for de som beskriver situasjonen nå.
Så for å avslutte – når det ropes om endring, ropes om forbedring – kanskje det ikke er Ronny Deila som bør gå – kanskje det er på tide at Erik Espeseth pakker esken sin og forlater Valle?
Vi lever i en tid av krenka. Derfor må vi fortelle deg at ikke alle Klanens medlemmer nødvendigvis er enig i meningene til skribenten, ei heller styret. Dette er ting du må ta innover deg og takle i hverdagen din.