Trond drømmer om hvordan vår nye supportertribune kan bli hvis folk samarbeider. 

Til neste år står vår splitter nye stadion klar. I august, om kun et år, så flytter vi inn - for å bli der - for alltid. Da har vi endelig fått en helt egen lekegrind!

Klubben har startet jobben med å lage tribunekonsepter, eller stadionkonsepter om du vil. Vi vil presentere disse i egne innlegg etter hvert som disse blir klare.
Vi vet at Klanen flytter fra Vestbredden til Gaza før neste sesong. Kjøper du sesongkort på Gaza, da er du med over på Tribune Sør, eller supportertribunen på den nye Stadion. 

Jeg har en drøm for den nye Tribune Sør, og det er en enkel drøm - på papiret - men muligens naivt å tro på i virkeligheten. Jeg drømmer om en tribuneseksjon med massivt trøkk, med en intensitet som ikke finnes maken til i Norge. Et sånt trøkk som gjør at motstanderlagets spillere kvier seg for å ta corner. Der motstanderlagets keeper heller står midt på egen banehalvdel enn å stå i mål. Der motstanderlagets spillere begynner å grue seg en uke før de skal på besøk til Oslos stolthet. 

Vi kan sammen skape dette, nå snakker jeg ikke om Klanen alene, men vi, alle vi fanatiske og lidenskapelige tilhengere av Vålerenga. Det bringer meg videre i drømmen. I dag har vi mange fraksjoner, alle med egne tanker og meninger om hvordan support av Vålerenga skal og bør utøves. Jeg drømmer om at alle sammen kan komme sammen og skape den nye tribunen.

Hvis det skal være mulig så må alle sammen si at her skal vi skape noe nytt, alle sammen må få mulighet til å komme med sine innspill. Innspillene og ideene må tas imot og behandles med respekt. Det må kunne være diskusjoner, og aller mest så må man være villig til å finne løsninger som tar hensyn til flere enn bare en sjæl. Det er mange som har sterke meninger om hvordan support skal utøves, og det er kjempebra, men når man sammen skal finne frem til løsninger så man også være inneforstått med at ikke alt blir bare sånn man selv ønsker. Det må være mulig å prøve nye ting, og se hvordan det funker. Vi i den eldre garde må bare akseptere at trommer funker fint på tribunen når det gjøres riktig. Dere i den yngre generasjonen må også akseptere at en gamling som meg kan synge som en sinnsyk, men jeg har ikke kondis til å hoppe i 90 minutter.

Jeg har ikke oppskriften til hvordan dette skal være, jeg er heller ikke involvert i noen dialoger om dette, dette er kun en oppfordring til alle som er glad i Vålerenga til å snakke sammen, til å finne løsninger. Og kanskje vi må heve hodet litt og ikke bare snakke om klanen som en gruppe, og om Ikaros som en annen osv. Vi må sammen finne det som er best for Vålerenga. Vi er alle flinke til å melde at klubben er ingenting uten oss supportere, men det går andre veien også, vi er alle avhengige av hverandre.