La oss snakke litt om forventninger, realistiske og virkelighetsfjerne. Hvorfor er det slik at man har gode intensjoner, men det man utfører bare skader klubben man er glad i. Hvorfor er det slik at man må trekke tingene ned og kritisere helt uten filter.

La oss starte litt i andre enden, i år stod vår nye stadion klar. Vi har vært en nomadeklubb som har flyttet rundt i Oslo i 104 år, uten å ha et sted vi kan kalle hjem. Dette ble forandret den 10 september i år, da kunne vi endelig flytte hjem. Vi har fått et hjem, på østkanten, tett på opprinnelsen. Vi burde være glade, jeg stod på åpningskampene sammen med godt voksne menn som hadde tårer i øynene og som nesten ikke kunne tro at dette endelig var sant, vi hadde et hjem.

Så nå, en måned senere, så leser jeg på sosiale medier at hele Vålerengaverdenen har rakna, fordi klubben har solgt rettighetene til stadionnavnet. At dette skulle skje har vært kjent i lang tid, for en gjennomgang av tidslinjen så anbefaler jeg at du leser denne på Aperopet.

Vålerenga er en stolt klubb, vi har lange tradisjoner, vi har en sjel, vi har en identitet. Du har en identitet som supporter av Vålerenga Fotball. Din identitet som supporter er ikke avhengig av hva stadion heter. Du var supporter når navnet var Bislett og Ullevål og du kommer til å fortsette å være supporter på Intility Arena.

Som supporter så mener jeg hvert eneste år at Vålerenga skal være med i toppen av Eliteserien, jeg mener hvert eneste år at i år skal vi kvalifisere oss for Europaspill. Skulle vi klare det, så kan du bare regne med at jeg kommer til å mene at vi bør klare å kvalifisere oss inn i puljespillet, enten turneringen heter Champions League eller Europe League.

Vålerenga som klubb, de har de samme ambisjonene – jeg tror vi alle skal være glade for det, og at vi alle er enige om at såpass må det være. Vi er Vålerenga – Oslos Stolthet.

Så hvis jeg skal få oppleve dette, og klubben skal oppnå dette så trengs det ressurser – la oss la være å gå rundt grøten, Vålerenga trenger penger! Uten penger fortsetter livet hvor ambisjoner er drømmer som ikke har rot i virkeligheten.

Jeg skulle ønske at Vålerenga kunne spille med 11 mann som var forstret opp i klubben, og som spilte for seg selv og kompisene. Som ikke brydde seg om lønninger, internasjonale ambisjoner og drømmer om å spille i andre ligaer. Jeg vet at dette ikke er realistisk, så jeg må bare legge bort den drømmen.

Erik Espeseth, daglig leder i Vålerenga, kom til klubben i fjor, han har vært konistent på det han sier, Vålerenga har et stort potensiale, og vi skal alle sammen jobbe for å innfri det og at det skal bygges stein på stein. Så nå står vi her. Intility Arena er et faktum, og dette gir Vålerenga økte økonomiske muskler. En viktig brikke i puslespillet med å innfri potensialet er utløst, vi burde være glade på klubbens vegne.

Om du som supporter synes navnet er rart, at bedriften er ukjent, eller om du av prinsipp synes at den moderne fotabellen suger og Vålerenga burde spilt uten at noen kommersielle krefter spiller noen som helt rolle, så trenger du ikke å gå ut på sosiale medier og slakte klubben. Kall gjerne Intility Arena for hva som passer deg best, men ikke rakk ned på klubben av den grunn.

Vi vet at ambisjonene er felles, og skal vi få de opplevelsene vi ønsker oss så må klubb og supportere klare å sameksistere, uten at supportergrupperinger skal mene så mye negativt at dette hindrer mulighetene til klubben til å bygge videre og innfri potensiale.

Min egen klare mening er at Klanen og klubbens supportere skal føre dialog med klubben, bidra til gode løsninger og si klart i fra om ting som ikke kan aksepteres. Men jeg mener at dette må skje før realiteter inntrer. Hvis du er en av de som oppdaget for en måned siden at det er kunstgress på stadion, eller du klikka i vinkel over at stadionnavnet ble solgt, da skulle du ha vært på ballen for flere år siden, for da ble beslutningene fattet. At det blir storm i sosiale medier er bare negativt for klubben og dens samarbeidspartner.

Ta et minutt og tenk etter, hva er det som gjør at du er Vålerenga supporter, hva er identiteten din som supporter knyttet til? Hvis svaret ditt er at det er en bygning som er 1 måned gammel oppe på Valle så tror jeg at du er på ville veier. Vi knyttes sammen på grunn av engasjement, drømmen om å lykkes, tilhørighet til Oslo, vår venner, vår familie og vi er ukuelige optimister som hvert år tror – helt oppriktig – at i år så tar vi alt.

Kjært barn har mange navn. Vår hjemmebane har mange, mange navn.