Sesongen 2017 har bestått av mange opplevelser, noen fantastiske, andre langt derifra. I dette innlegget vil jeg se nærmere på sesongen som var, men før jeg gjør det så har jeg følgende oppfordring til dere alle sammen: Kjøp sesongkort.

Denne sesongen startet på Ullevål, vi spillte 9 kamper der før vi fikk oppleve det som jeg betegner som den aller største opplevelsen for året, vi fikk vår aller første kamp på vår egen hjemmebane. Hele helgen med stadionåpningen er minner som jeg alltid vil bære med meg som noen av de største og sterkeste minnene om Vålerenga. Å gå inn portene på Vålerenga Stadion i samtlige av de 7 kampene føltes som en seier i seg selv. Også svært gledelig at vi så at vi virkelig spillte godt, vant kamper og vi kunne se at Vålerenga Stadion kan bli til det uovervinnelige Fort Vålerenga.

Andre høydepunkter var 2-1 seieren mot Brann, der konsekvensen var at Brann begynte nedturen som sendte de ut av medaljekampen. Seieren mot mot Lillestrøm var deilig, men alltid en nedtur at vi ikke tar 6 poeng mot de. Den mest overraskende seieren var usedvanlig delig, snuoperasjon på Lerkendal, og Rosenborg på huet ut av cupen gledet meg både hele veien på bussen hjem, men også i mange dager etterpå.

Jeg ønsker også å trekke frem noen gledelige ting, som ikke er Vålerenga Fotball Elite, men i skuffelsen over å ryke ut i semifinale i cupen, og 8. plass i serien så er der noen andre karameller å smake på. Damelaget vårt spilte sin første cupfinale i historien, J19 vant Norway Cup, og alle lagene våre fra G- og J16 og oppover tok seg langt i NM, men uten å nå helt opp. Vålerenga Rekrutt beholdt plassen sin i PostNord-ligaen som er usedvanlig viktig for våre yngste spillere i spillerstallen slik at de har best mulig utviklingsarena.

Har vi i grunnen lov til å være skuffet?

Før sesongen så var det ytterst få som trodde at dette var året hvor vi skulle ta gullet i serien. Noen håpet at med hvordan Eliteserien er så kunne vi med litt flyt være med i medaljekampen. Vi røyk ut i semifinalen, og det må vi sette karakteren «nesten» på eller «ok +», men vi endte til slutt på 8. plass, vi brukte alt for lang tid på å komme oss bort fra nedrykkspøkelset.

Ronny Deila og Erik Espeseth, kom til Vålerenga og hele tiden gjentatt mantraet. «Vi skal ikke kjøpe oss til suksess, vi skal bygge stein på stein» Vi som supportere har stillt oss bak dette, med tro på prosjektet. Når det er sagt, så har jeg ikke mista troa, jeg bare trodde vi skulle ha kommet litt lengre enn det som er fasiten for sesongen 2017.

Når det gjelder vurderingen av spillerne, stallen, så kan du finne den her: Evaluering av spillerstallen

Ronny Deila – jobben du har gjort med dette laget, eller resultatene av jobben har variert fra direkte svakt til tidvis strålende. Variasjonen mellom god og dårlig, i kombinasjon med at dårlige perioder har vært for lange gjør meg urolig. Du har styrket trenerapparatet, hentet kompetanse, vi har ikke sett at dette har gitt maks effekt der det betyr mest – i kamp. Oppkjøringen mot sesongstart virket svært lovende, en rekke skader rett før sesongstart satte oss tilbake, men det er din jobb å håndtere dette, det kan ikke være slik at halve sesongen er passert uten at du har fått på plass en plan B. Du brukte et halvt år før vi kunne kjenne igjen spillet fra sesongoppkjøringen. På det tidspunktet var vi nede i nedrykksdiskusjonen, og sesongen var mer eller mindre kjørt. Selv om vi til slutt var godt unna nedrykk og endte på en 8. plass så kan du ikke fortelle noen at du har hatt en god sesong.

Spillerlogistikk, eller nye spillere inn, spillere ut, størrelse på troppen, oppgaver tilpasset den enkelte spillers utvikling – jeg gir deg strykkarakter!

Vi så dette allerde i vinterpausen i fjor, du ville hente inn en midtstopper som skulle heve laget, dette har du hatt 2 overgangsvinduer (som hovedansvarlig) og 1 (som medansvarlig) på å løse, men du har feilet, i stedet hentet du tilbake Enar Jaager som du allerede hadde veid og funnet for lett. Du kvittet deg med Rasmus Lindqvist, som gikk til AIK, og har av samtlige eksperter som følger svensk fotball blitt kåret til årets beste signering i Allsvenskan. Du har fylt opp midtbanen vår med spillere som ikke har levert på det nivå vi må kunne forvente.

Da Kjetil Rekdal gikk av hadde jeg forventninger om at dere ville hente inn en ny person i denne rollen. En klassisk feil er at man fordeler oppgaver rundt i teamet og tror at da kan man dekke opp mistet kapasitet. Feilen er at siden ingen har det reelle ansvar, så faller ansvaret mellom stoler og dette Ronny Deila, er ditt ansvar.

Som motvekt til dette – se mot Sarpsborg 08 – hvor vi ser en hovedtrener og en Sportslig leder som jobber i harmoni, som vi har sett så skiftet de ut halve stallen i ett vindu – og fortsatte å prestere. Ikke i Vålerenga, der skal vi bygge stein på stein og i følge våre ledere så tar dette tid. Hvor mye tid da?

Jeg må være ærlig og si at jeg ikke helt klarer å se det store bildet på hvilken retning denne stallen er på vei. Flere midbanespillere som ikke har prestert når de har fått muligheten, noen eldre, rutinerte spillere som sliter med helsa. Noen unge spillere som har tatt skritt, men på langt nær så mange og så mye som jeg hadde håpt basert på dine tidligere trenerprestasjoner og det trenerapparatet som er på plass.

Før du kom til Vålerenga så hadde du ett rykte, et rykte som sa at du var særdeles god på spillerutvikling. Jeg er skuffet nå, for jeg ser ikke helt at dette stemmer. Du har mange unge spillere i troppen din, men det virker ikke som at det er mange av disse som har tatt nye store steg i 2017.

Hadde det ikke vært for at vi hadde en serie gode hjemmekamper i den siste delen av sesongen hadde jeg sett langt mørkere på fremtiden, men vi så igjen det vi hadde sett i sesongoppkjøringen, og mye av fremtidstroen ble gjenopprettet.

Avslutningsvis ønsker jeg å takke Kaptein Christian Grindheim for innsatsen i Vålerenga, du har stått frem som en mann, og du vil alltid være velkommen til å se en fotballkamp fra tribunen sammen med oss. Kanskje du kommer til å like pensjonstilværelsen med tilbehør.

Mot neste år så hører jeg at Ronny Deila ønsker å ha med spillere som er villige til å trene hardt, dette er musikk i mine ører. Jeg har aldri forstått at en trener kan si at «de trener mye mer i Tyskland» enn f.eks i Vålerenga. Til de vil jeg bare si, skru opp treningsmengden, trening er gratis, vi vil ha spillere som vil utrette noe, ikke de som bare er fornøyde med å være spiller for Norges kuleste klubb.

Gå på jobb, tren hardt, løp mye, vinn dueller, vis utrettelig innsats og du vil alltid være elsket hos oss.

Gå til: Sesongkortsalget for medlemmer er i gang

Vi lever i en tid av krenka. Derfor må vi fortelle deg at ikke alle Klanens medlemmer nødvendigvis er enig i meningene til skribenten, ei heller styret. Dette er ting du må ta innover deg og takle i hverdagen din.

Bli medlem i Klanen!