Vinter’n er her, den kalde fine tida. Du tenker kanskje ikke mest på grønne fotballbaner, og årets Elite-serie? For meg er dette den kjedeligste tiden av året. Det er 53 dager igjen til seriestart, 53 dager til å gjøre alle forberedelser.

Jeg gleder meg helt vilt til årets seriestart, ikke bare fordi jeg savner kampdag, ikke bare fordi jeg savner fotballkompiser som jeg stort sett treffer på kamp, ikke bare fordi jeg savner stemninga på tribunen. Jeg gleder meg helt vilt fordi 2018 er året hvor vi, du og jeg, og alle som er glad i Vålerenga får en hel sesong på våre egen stadion. Ikke en mellom-sesong, ikke noe litt her og litt der, men en full sesong på Vålerenga sin egen stadion.

I går kveld gikk jeg gjennom noen gamle bilder på telefonen, og jeg ble minnet på hvor ny stadion vår egentlig er, i fjor på denne tiden var det en byggeplass, og jeg var usikker på om det i det hele tatt var mulig å bli ferdig slik at det kunne spilles fotball der i 2017.

La oss stoppe opp litt, sende en liten tanke, og en liten takk, til de som jobbet steinhardt i flere år med å gjøre stadiondrømmen til en virkelighet. Nå som virkeligheten er er, så har den lille store klubben vår muligheter til å utvikle seg.

(© )

Utvikling er nøkkelordet for årets sesong.

Hvert år så går vi gjennom de samme mentale bølgedalene. Det starter med at spillere vi er glade i enten legger opp, blir solgt eller velger å skifte arbeidsgiver. Dette gir en mental nedtur, for vi vet hvor gode enkelte av de var, og vi aner ikke noe om den eller de som skal erstatte de. På slutten av fjorårets sesong så fikk jeg en knekk når Grindheim og Stengel blir satt strek over i løpet av en uke. At kaptein Grindheim skulle forlate oss var forventet, om ikke i fjor, så i løpet a relativt kort tid. Når det er sagt så fortjener Grindheim all ros, han har alltid vært en hedersmann for Vålerenga. Stengel skuffet meg stort, jeg hadde håpet at han ville ta utfordringen med å bli Vålerenga sin nye midtbanegeneral, men Herman uten ære valgte sølvpenger i Drammen.

Vi har også sett at trenerene i staben til Ronny Deila har lekt stolleken. Vi takker både Morten Tandberg og Amund Skiri for innsatens for klubben vår. Vi som står på tribunen og ser på kampene har registrert at både det offensive spillet og det defensive har har store mangler i lange perioder, så kanskje det er rett å hente inn ny kompetanse. Vi har fått Haakon Lunov inn, en som Ronny Deila har jobbet sammen med i årevis, og jeg føler meg trygg på at dette er et godt valg. Et annet godt valg er at Rony Deila har forfremmet Johannes Moesgaard til assistent-trener. Det formelig lyser ønske og vilje til å lykkes av Johannes, om evnene til å lykkes er like mye tilstede, det får vi svaret på når sesongen er i gang.

Spennende er det også at Lars Tjærnås har blitt ansatt som speider for Vålerenga. Jeg formelig danser av glede over denne ansettelsen. Tjærnås fremstår som en kompetent kjernekar. Jeg er aller mest mest glad for at klubben endelig setter speider-rollen i system og håper og tror at dette vil gi stor gevinst både på kort og lang sikt. Vår nye sportslige leder Jørgen Ingebrigtsen er et noe ubeskrevet blad, og jeg håper at han er rett person for denne rollen. Jeg er av den helt bestemt mening at Vålerenga må stramme opp tilnærmingen til spillere på utgående kontrakter. En spiller som Herman Stengel burde ikke få anledning til å bli Bosman-spiller. Spillere vi ønsker å ha hos oss må fornyes før det er 1 år igjen av kontrakten.   

Nå som vi ser fremover, året i fjor er allerde glemt. I år har vi alle muligheter. Vi ser at det kommer nye spillere inn til klubben. Amin Nouri er endelig tilbake i Vålerenga, det er her du hører hjemme. Jeg gleder meg til å se deg i kongeblått i år, den røde drakta du hadde i fjor ga meg sure oppstøt. Felipe Carvalho er kommet fra Malmø, midtstopper, kommer skada, og kan bli utrolig god eller så har vi en spiller et år som ikke klarte å riste av seg skaden. Sam Adekugbe er fra Canada, og back, ser svært så lovende ut

Klubben vår er i utvikling, vi bygger stein på stein. Vi har masse talentfulle spillere som kan ta nye skritt i år. Ernest Agyri er fortsatt hos oss, på forsesongen i fjor så mente jeg at Ernest Agyri kunne vippe Ghayas Zahid ut av laget. Chiddy Ejuke, som laga rundingsbøye av Bjørn Hele Riise, Bjørn Helge var så svimmel at han aldri kom ut på banen igjen etter pausen. Simen Juklerød som i offensiv posisjon banka inn perlemål. Fitim Azemi kan finne tilbake til seg sjæl. Abdisalim Ibrahim står frem som den spilleren han kan være. Samuel Fridjonsson jakter VM-landslagsplass for Island og kommer til å være fenomenal.   

Vi er i utvikling, Vålerenga, et fødested for giganter!

Er du av typen som er svak for sport, men bare på skjermen, og bare når vi vinner?

Ta turen på stadion, kjøp sesongkort, støtt klubben. Kjenner du noen som er litt interessert i fotball, som har sympatier med Vålerenga. Gjør en avtale med dem, få dem til å bli med på stadion, kanskje blir de hekta?

Kanskje det er i år at den «nye» John Carew, den «nye» Erik «Panzer» Hagen, den «nye» Terje «Henger’n» Hellerud blir oppdaget og blir en helt på Vålerenga Stadion

Vi lever i en tid av krenka. Derfor må vi fortelle deg at ikke alle Klanens medlemmer nødvendigvis er enig i meningene til skribenten, ei heller styret. Dette er ting du må ta innover deg og takle i hverdagen din.

Bli medlem i Klanen!