Det ene øyeblikket
(© Line Svalastog)
Det er fortsatt vinter, jeg skjønner at du kvier deg, men tenk da, tenk kanskje du går glipp av det ene øyeblikket. Det øyeblikket som du kan kose deg med gjennom hele året, det øyeblikket som forklarer alt. Det ene øyeblikket som gir mening til det å være Vålerenga supporter
Søndag kl 20:00, vi møter Odd i årets første hjemmekamp. Endelig er det en realitet, det vi alle sammen har håpet på i massevis av år, våt eget stadion, et helt år på vårt eget stadion.
Nå kan du gå på stadion, spise pølser, spandere kaffe på venna dine, fylle lommene med sjokolade. Alt sammen – alle penga - fra billetten til den siste krona bidrar til å gjøre Vålerenga bedre, ikke en krone ender opp i ågerleie til den sjelløse stadion til NFF eller klubbkassa til skiklubben på Oslo Vest.
Nå kan vi sammen skape nye minner, minner som knytter oss sammen. Vi kan sammen skape rammen, rammen som gjør det helt umulig for motstanderen å komme til Fort Vålerenga og ta med seg poeng. Minnene fra i fjor høst er virkelige, du så selv hvor gode Vålerenga var på egen stadion mot slutten av sesongen.
Tenk om du ikke er der, tenk om dette blir som kampen mot Brann i fjor høst, den første seieren vår på Vålerenga Stadion, husker du? Vi leda 1-0 til pause Samuel Fridjonsson scora etter bare 8 minutter, Brann utligna rett etter pause og så i det 81. minutt går ballen til Chiddi, han er på ca 18 meters hold, ute på hjørnet av 16 meter’n - drar seg innover, setter ballen i nærmeste hjørne og vi har slått Brann. Den gleden du følte da, den måten du jubla på ved målet, den feiringen som gutta hadde ved kampslutt – husker du – dette er øyeblikk som varmer, øyeblikk du ikke må gå glipp av.
Husker du - det var da det snudde i fjor, derfra og ut så var vi veldig gode på Vålerenga Stadion.
Men du må være der, du er viktig, du er med på å gjøre det vanskelig å være motstander på Vålerenga Stadion.
Jeg ønsker meg trøkk fra tribunen, og du så det i fjor, når det trøkkes til fra supportertribunen høres vi. Det er vi som setter stemningen, det er vi som sammen skaper rammen, men vi må være der, vi kan ikke sitte hjemme foran TV’n fordi det er kaldt, vi er Vålerengasupportere, vi stiller opp.
Bare gled deg, tenk hvor glad du er på søndagskvelden når du ser Dag Eilev furte nok en gang, mens hele Vålerenga feirer – du vet det er verdt det – du vet det.
Vi lever i en tid av krenka. Derfor må vi fortelle deg at ikke alle Klanens medlemmer nødvendigvis er enig i meningene til skribenten, ei heller styret. Dette er ting du må ta innover deg og takle i hverdagen din.
