Ålesund - den brysomme fetter'n

(c) Grydis
(© Grydis)

Du vei hva jeg mener, du må værra med på famileferie. Etter en lang biltur kommer du frem, og der er han. Fetter'n din, som ser på deg med store valpeøyne, klarer ikke skjule entusiasmen sin, du ser at han ser opp til deg, du er hans store idol, han er alltid rett i nærheten av deg, klar til å gjøre hva som helst for deg. Fetter.n din han heter Ålesund.

Ålesund er en liten holme på Nordvestlandet, bare det i seg selv er identitetsløst. Ikke klarer de å være en del av Vestlandet, og vil det slå følge med de litt lenger nord. Ålesund er en del av det som kalles Sunnmøre, og en ting vet alle om sunnmøre - de er gjerrige. Ålesund er så gjerrig at når de lage fotballlag så måtte de jo ha drakter. De kunne jo ikke gå å kjøpe drakter, det kostet jo penger. Så de brukte forretningsforbindelsene sine i Sør Amerika, der kom de over et parti med tekstilruller, et parti som lå innerst på lageret, som var nedstøva etter å liggi der i årevis. Forklaringen er enkel, rullene med tekstiler hadde så stygg farge at ingen ville kjøpe det. Der hadde vært en produsent av fugleskremsler innom, men selv han sa at han ville jo skremme fuglene, ikke ta livet av dem. Dette var ren lykke for Ålesund, da fikk de sine oransje drakter.

Ålesund prøvde å ta selvmord for 102 år siden, det var da byen innså at jeg er et møkkasted og selvantente. Som med det aller meste så ble bybrannen også bare en nesten-suksess, mesteparten av byen ble borte, men ikke så mye at vi kunne blåse asken bort fra kartet. Siden Ålesundere er gjerrige og uten egen identitet så visste de ikke helt hvordan det skulle bygge byen opp igjen. Så var de en fyr som bygde et hus, som lignet på et han hadde sett fra fiskebåten sin i Tyskland. Da så de andre på det huset, også bygde de alle sammen mest mulig likt det huset. Og sånn ble det til, det Ålesund liker å kalle for Jugendbyen.

Selv i dag liker ikke Ålesund seg selv, De hadde et flott fuglefjell i byen, som turister strømmet til for å ta bilder av, men det sprengte de bort for å bygge et vidunderlig rådhus på tomta, et flott rådhus i beste grå kommunistisk betongstil. Men selvutslettelsen vil ingen ende ta, de tar sakte ivet av seg selv ved å bygge alt av forretninger og handelsvirksomhet en mil unna byen. Så nå drar alle dit for å handle, mens Ålesund bare er å se på bilder til turister

Ålesund ønsker seg suksesss, den eneste gangen de har vært i nærheten av å være suksessfull, det var når de leide inn Kjetil Rekdal - du vet den perioden han ventet på at Vålerenga skulle ta til fornuft å bli kvitt Martin Andresen. Men de synes Kjetil ble for kravstor, så de valgte å gå tilbake til den normale areidsmetoden, det identitetsløse.

Så bare kom til Ullevål - ta med dere Nordvestlandet, Sunnmøre og Ålesund - vi ser at dere klapper høflig når vi scorer, vi ser at dere aller helst skulle ønske dere var som oss