Kampen igår var et bananskall og vi presterte å tråkke på det samme bananskallet tre ganger.

Folk har glemt Rosenborg sin motgang, de glemmer egne lag sine middelmådige starter på sesongen. Vi gav fotball-Norge en latterkule av dimensjoner foran et nesten fullsatt stadion.

På den positive siden er det ikke et problem at gutta blir nervøse foran 14418 tilskuere, for det vil ikke skje igjen denne sesongen.
 
All positivitet som er jobbet opp og kostet blod, svette og tårer, er dessverre revet ned. De standhaftige supporterne i tusentall som alltid støtter Enga, vil ikke svikte. Det er de tusener ekstra som er så iherdig vanskelig å trekke til stadion som sitter igjen med følelsen at det er typisk Enga å drite seg ut når det teller som mest. Ingenting er forandret, enhver snakk om medalje, masse folk på kamp og stor stemning betyr null poeng på tabellen.
 
Skadeproblemer hadde noe å si igår, men det burde ikke være så skrøpelig dårlig i rekkene at vi ikke kan finne etn løsning om to spillere blir skadet i samme posisjon. Abu har vært ute med skade, så det var en risiko. Risikoen funka ikke, men ble heller ikke rettet opp fort nok.
Ei heller taktisk virket det som vi skulle gjøre noe for å komme gjennom den famøse bussparkeringen.
Høye innlegg funket ikke de første 26 gangene, så la oss ikke fortsette med det.
Ei heller lobbeballer inn til keeper når INGEN er på løp. Da blir det lett å stå imot.
 
Vi skal ikke legge masse skyld på Adam heller, men hva enn som skjer på det første målet ville gått ned som tilbakebetaling til et narkotikakartell om dette skjedde i Sør-Amerika.
At det er roten til vårt problem, er jeg ikke enig i. Vi har ikke klaget på keeperen når vi har vunnet, så la oss ikke kaste han på sjøen etter en kamp samtlige på banen burde skamme seg over.
 
Det blir for enkelt
Vi er for simple i spillestilen vår. Ikke bare er vi fast bestemt på å bare ha en spillestil uansett, slik at det er enklere å finne forsvar mot oss, men vi ser ut til å slite med å finne noen løsninger når motstanderlaget ligger dypt og er hissige i kroppskontakten.

Setter de en mann på en av våre kreative spillere, skal vi stadig dytte ballen innom denne spilleren, selv om han er feilvendt, står stille eller har mer enn en mann på seg.
Vi evner ikke å se forbi vanlig oppspillspunkt, slik at alt går tregt, ikke tør vi avfyre skudd (som kunne endte i flipperspill-mål som vi fikk mot oss) og ikke går vi på løp, men står heller og peker at ballen skal passes frem og tilbake, dog ikke raskt nok til at forsvaret sliter med å forflytte seg, men heller legge mer press på ballfører.
 
Det er her vi må ha en ny strategi. Rokker om på formasjonen. Dytt Vilhjalmsson på topp, Finne i tier-rollen og Azemi på kanten eller som indreløper.
Hvor jævla mye verre kunne det vært å prøve i stedet for å stange hodet mot samme jævla vegg i 93 minutter når det vi gjør ikke har fungert en eneste gang?

 
Nok en dommer i fokus
Dommeren kan bortforklare hva enn han vil, men en tofotet takling, rette bein og knottene fremme hvor man kvester en spiller er ikke gult kort.
Takling bakfra hvor man såvidt berører foten til spilleren, er gult med påfølgende rødt. «Grisetakling» mente fjolset med fløyta.
For det første, argumentet med at det er tidlig i kampen, betyr at absolutt alle lag har lov til den type taklinger tidlig i kampen. Som igjen kan bety at vi mister 10-15 spillere med skade hver serierunde.
At noen skal få være dommer på så høyt nivå, ignorere lovverket (i det minste tolker det feil) og ønsker at de beste spillerne skal bli skadet fordi ræva lag må overleve på en eller annen måte, sier nok om hvor vi står i fotballkunnskap blant dommere i dette landet. Talenter blir vanligvis pakket godt inn i utlandet og de skal få vise seg frem, men ikke her på berget. Her skal dommeren stå i fokus nesten hver kamp.
 
Jeg kjenner til engelsk, tysk, spansk, italiensk, skotsk, dansk og svensk liga relativt godt. Samtlige har mindre snakk om dommere enn hva Eliteserien har hatt de snart ti ferdigspilte rundene. Før kvelden er omme, er det nok fokus på nok en dommer i Eliteserien.
Snart på tide å innse hvor stort problem dette er for norsk fotball?
 
Aron må ut med skade. Så en av de største talentene, som strutter av selvtillitt og elsker å fri til publikum, hinker av banen fordi dommeren mente det er bedre å tillate stygge taklinger en viss periode, heller en god fotball hele kampen.
Om jeg er bitter? Det skal jeg faenmeg gi det rett i. Kampens aller styggeste takling, en som kunne endt en karriere går ustraffet hen, mens pingle-touch blir straffet med kort og utvisning.
Grisespillerne lagde 16 frispark. De fikk ett gult kort. Vi lagde 9 frispark og fikk fire gule.

Typisk Enga
Vel, det er mer typisk Enga å klage over eget lag, enn at de taper. Og reaksjonene tok ikke lang tid før mishagsytringene kom. Selvfølgelig er man skuffa at en medaljekandidat taper med tre mål mot en nedrykkskandidat. Lokaloppgjør og hatoppgjør som gir feil utfall er også irriterende. 

Nå er det ny pause i kampoppsettet før vi møter kjæledeggene til NFF og dommerstanden, så det er masse tid til å riste av oss skuffelsen.
Det gutta har prestert på hjemmebane tidligere denne sesongen har absolutt fortjent fulle tribuner, så da håper jeg at folk innser at gutta vet de svikta de fremmøtte igår, at de vil gi alt og komme opp på nivået de har vist tidligere i sesongen. Vinne, spille god ball og glede de på tribunen.
 
Så får vi være der for klubben og spillerne når de en gang i mellom svikter, og ikke at det er vi som svikter dem hver eneste gang fordi de skled på et bananskall eller tre sist man var på kamp.

 
Tapet igår var grusomt, men å ikke se Enga ville vært knusende for sjela.
 
Opp på topp igjen, gutta. Vi vet dere kan bedre. Vi står sammen og kjemper og vinner. Til slutt.

Vi lever i en tid av krenka. Derfor må vi fortelle deg at ikke alle Klanens medlemmer nødvendigvis er enig i meningene til skribenten, ei heller styret. Dette er ting du må ta innover deg og takle i hverdagen din.

Bli medlem i Klanen!