Det sies at Drammen har et dårligere rykte enn de fortjener. Og det er godt mulig. Med et godt kamera, dus belysning og en hel masse Photoshopiering kan bildene sikkert se fine ut, men byens største attraksjon er en tunnel og fått navn etter kvinnelig prevensjon. Så da kan de bare påstå at harry-faktoren er avtagende....

«Jenter kan ikke spille fotball» er slagordet til fotballgrenen i klubben. Det finnes ingen jentelag i foreningens ballsparkende avdeling, så får man bare selv ta stilling til om det er mannsjåvinisktisk, undertrykkende for damene eller bare om det tidligere nevnte ryktet er sant og at det er vanskelig å spille fotball når man er høygravid som 14 åring.

Reka og Grindheim tok seg en real prat sammen på Valle denne uka. Med begges inkluderende og sprudlende utstråling og tanken på at samtaleemnet var årets sesong, er det ikke mange som køer for å være veggens flue på det møtet.

Som nevnt tidligere denne uka, så er jeg ikke akkurat fornøyd med at spillerne uttrykker at de er umotiverte.

Det er vanskelig for mange av oss å fatte at man ikke gir absolutt alt for klubben man får spille fotball og heve lønn i. Vi betaler store summer for å reise land og strand rundt for å følge klubben. Og er like optimistiske før kamp og stolte av drakta vi får ha på. Da blir det vanskelig å fatte at de som faktisk får representere klubben på banen gir faen.
Men det kan bare gå en vei. For mye dårligere kan det neppe bli. Og vi vil uansett være der. For det er vi som er Vål'enga. Det er vi som har ryggen deres. Syng, klapp, hopp og juble. Uansett. Det forplikter å være Engas 12. mann. Og ingen skal få si at vi ikke gjør oss selv, samt andre stolte og imponerte når vi løfter laget frem.

Så er det opp til de utpå gresset til å løfte laget opp for å bli Oslos stolthet igjen. Det også forplikter.
La oss starte på Marienlyst i Drammen. Sammen. Og skape overskrifter som i fjor. Bare denne gangen er det fyrverkeri vi kan være stolte av.