Ja, det er visst løsningen, det. Delia satt seg på et fly til Statene og spillerne glemte alt positivt fra de siste ni kampene og følger slavisk hvert ord Reka sier.

"Slå innleggene for langt, bak mål eller helst i førsteforsvarer" er tydligvis hva folk tror blir repetert på treningene.
"Om du mister ballen, lag noen grimaser og veiv litt med armene, ikke jobb hjemover eller forsøk å vinne ballen tilbake" er en annen strofe som runger utover Valle til stadighet i følge 'ekspertene'.
"Hadde bare Ronny ledet treningene" utdyper de, men glemmer han ikke gjorde det i perioden med de ni ubeseirede kampene vi hadde på rad.

Om spillerne fikk så mye spilleglede bare fordi at en mann ble ansatt (fra Januar, vel og merke), burde de vurdere bytte av yrke. At de sliter med å holde motivasjonen oppe når de må vise Delia at de er verdt å satse på neste sesong, er heller uforståelig. Uansett hvor mye de skulle ha hatt i mot Reka.

De siste to kampene tilsvarer at det blir mye utskiftninger i klubben før neste sesong. Og da snakker vi ikke om trenerapparatet. Hvorfor skal Deila satse på spillere som kun gjør jobben sin når de er i humør til det? Hvorfor skal folk betale for å se folk som ikke bryr seg og gjør mye feil? Folk løser ikke inn billett for å seg på dommerne, så hvorfor skal samme kriterier gjelde for spillerne?

Eller kanskje det ligger i at man mister troen på seg selv, når folk rundt deg ser ut til å ha gjort det...?
Det er for enkelt å bare skylde på Rekdal.

Vi fotballsupportere er flinke til å omstille oss. Fra hat til elsk til hat igjen. De minste unnskyldninger for at 'min' versjon av sannheten skal bli sann. Fra å si "vi" og "oss", til å ta avstand. "Nå gjør VI det bra" til "Nå føkker DEM det opp".

Venstre ben ut av senga først på kampdag. Riktig drakt. Det gamle skjerfet når vi spiller mot Viking. Tre klapp, så rope "Kom'jen, Enga" etter avspark. Og fra taktisk rop av "I er sjefen. I er sjefen" på 2-0 til "Spark Reka, for faen" på 2-2. Påfulgt av ti minutter med sutring over hvor dårlig de er taktisk, at motstanderen løper ringer rundt spillerne og at de har vært ræva ikke bare i 2. omgang, men hele jævla sesongen. For så å si "Så jævlig fortjent" når VI putter og VI vinner på overtid.

Jeg har alltid ment at et tap ikke er så ille om vi gjorde vårt beste. Mine favorittspillere er arbeidsjern (når andre dro frem Maradona, Platini og Laudrup, snakket Lasse om Gordon Strachan.... Ja, jeg var rar som ung også).

Det er skuffende å se folk man vet kan bedre ikke gidde. Ikke blø for drakta. Om det være seg på banen eller tribunen.

Akkurat som jeg mener at å stille på kamp for å støtte gutta er beundringsverdig, mot det å bare klage. Eller ikke være på kamp. "Vi har ryggen deres". Vi har vel alle vært med på den 'leken' med å falle bakover for å bli tatt i mot av noen som står bak deg. "Vi har ryggen din".

Du tør mer og våger mer når noen er der for deg. Som gutta i kongeblått også vil gjøre.
Ingen er større og bedre enn oss Enga-supportere. Vi kan stille med en forsvarsbauta, en storscorer og en super-sub som 12. mann, men da må vi alle stille opp. Sammen.

Drit i nedrykksspøkelset, drit i trommer og bluss, drit i å bli hjemme eller se kampen på pub. Vær på kampen. Støtt laget.
Om vi gir alt, vil gutta på banen også gi alt. Det tviler jeg ikke på.
Fyller vi Ullevål slik vi ville gjort i en cupfinale- som de neste kampene strengt tatt er- så kommer til og med Reka til å smile. Ja, og Grindheim.

Så kan neste generasjon smile stolt når andre snakker om Messi, Ronaldo og Zlatan. "Grindheim og Zahid var store".

Nei, jeg er ikke full. Jeg bare vet at den eneste måten å unngå nedrykk på er at alle er med på å gi alt der det skjer.
Vi trenger ikke nett-troll.
Vi trenger ikke trenerbytte.
Vi trenger ikke flaks.

Vi trenger Vålerenga supportere på kamp. 
Fulle tribuner. 
Sang for full hals. 

Da ordner resten seg.

Ferdig snakka