Enga trenger Trøim, Trøim liker Reka, Reka elsker Enga. Det er det vi burde konsentrere oss om.

Ansvar (ˈɑnsʋɑːɾ) substantiv nøytrum entall/singular.

Ansvar, forpliktelse til å stå til rette, gjøre rede, bære utgiftene for noe. Man skjelner gjerne mellom juridisk og moralsk ansvar

Ansvar er et ganske stort og viktig ord. Det veier tungt. Vi har vel alle vårt ansvar, enten det er overfor oss selv, unger, familie, kompiser, jobben, banken osv osv. Det er et ansvar vi selv har tatt på oss. Et ansvar vi må leve med og ta konsekvensene av.

Og akkurat i disse dager peker fingre både i øst og vest. Alle må gå! Reka, ledelsen i klubben, Trøim, spillerne, Klanen og alt annet man kan skylde på. «Ta ansvar».

Bare man ikke retter fingeren mot personen som ser tilbake i speilet...

Vi har et ansvar vi også. Det er på tide å slutte med bare sutring. Slutte å logge seg på sosiale nettverk og spy galle på klubben og supporteres sider. Det e er noe lavpanna supportere fra motstanderen kan synke ned til. Nå kan de bare se alle mishagsytringene vi selv leverer.

Da har de enda mer de kan le av og heller ta skjermdump av våre sider og legge det ut på egne nettsider. Skadefryd er ganske deilig. Spesielt når den kommer i form av at den har bitt folk i ræva.

Slik som skadefryden vi utbasunerte mot den økonomiske situasjonen i Lillestrøm eller nedrykket til Brann. Begge deres situasjoner, både økonomisk og sportslig, er nå bedre enn vårt. Og de ler av oss. Mest av at vi ikke stiller på kamp. Som om det ikke er tøft nok om dagen uten å bli kalt medgangssupportere, da det er flere som kommenterer på nett, enn som faktisk står på tribunen og støtter laget.

Jeg vet ikke om folk får med seg hvor dumt det høres ut. Enga har 11 poeng på 15 kamper. Spillerne har gjort sitt beste. Reka har gjort sitt beste. Tilskuertallene stuper på hjemmebane, men det er ikke supporternes skyld. Morten Nydal, derimot, han må gå.  

Jeg vet at noe må skje. Det har vært frustrerende å se stang ut, etter stang ut når motstanderen snubler ballen inn i vårt mål. Helst via ett av våre bein, for å gjøre saken verre. Det er frustrerende å se at det ikke skjer så mye på sidelinjen som man kanskje ville ønske.

Eller at byttene ikke stemmer med hva en selv mener man ville gjort.

Det er drit frustrerende at sidemannen ikke er enig med deg om de avgjørelsene også. Så er det ekstremt frustrerende at det ikke er flere som kan diskutere det underveis på stadion, men heller sitter og banker på et tastatur mens betalingskanalen surrer i bakgrunnen.

Før vi krever at alle andre skal ta ansvar, så burde vi ta ansvar selv. Fylle stadion og gi all kjærlighet du har for klubben til de som representerer den. Og stole på at de tar ansvar selv.

Før du ber alle ta sin hatt å gå, så burde ta på skjerf og gå. På kamp. Allerede fredag.

For det klubben, lederne, trenerne, spillerne, Trøim og ikke minst alle de som er på stadion trenger mest nå, er ikke mer negativitet og motgang. Det vi trenger er å vise at vi er der og støtter opp når det er viktigere enn noe annet. At vi står sammen og kjemper. Kun sånn blir vi sterkere. Får vi opp engasjementet, positiviteten og ikke minst, tilskuertallene, er jeg helt sikker på at ting vil snu.

Så før vi ber andre ta ansvar, så burde vi starte med oss selv.

Allerede fredag. Klokken 19.

Still opp og støtt Vålerenga.

Så tar vi tre poeng mot Sogndal.

På grunn av deg.

Ta ansvar.