Øl og halloween og Vål'enga
Det har vært en skremmende rekke uten seirer og frykten for katastrofe er overhengende.
Så hva vel det med allehelgensdag å gjøre?
Vi kan vel innrømme at nordmenn har så smått adapert den veldig amerikaniserte versjonen av en helligdag med fryktinngytende utsmykning, vi kler oss ut i kostymer og deler ut godterier for å ikke bli terrorisert av ungene.
Nå skal jeg ikke oppfordre til å ha spindelvev i stedet for netting i mål eller at vi skal ha på oss Batman-drakt, men kanskje det er en ide å være med på leken og "late som"?
Hva med å late som at det ikke har vært sommerferie og ikle oss drakta som vi slo Glimt 6-0 med?
Hva med å late som om vi skal spille den kampen igjen? Den positive følelsen vi hadde når vi entret gresset for å møte det nest beste laget i ligaen før sommerpausen? Late som om vi ikke er redde eller nervøse for små kryp av fotballspillere på møkkalag?
Hva med å kle oss ut som uovervinnelige fotballspillere med selvtillitt, lekenhet, evne til å skape sjanser, putte masse mål og ha smilet på lur?
Gutta våres delte ut små søte gleder vi supportere fikk kose oss med før sommeren og vi trenger mer av det igjen.
For nå er vi sultefora på smågodt. Det er en flukst av muligheter for å skjemme oss bort med så mye deilige søtsaker av seierens sødme at vi må sjekkes for diabetes.
Banke Brann. Det er som sjokoladedekket sjokolade med sjokolade på.
Så Tromsø. De ser allerede ut som polkagriser klare for slakt.
Det burde holde for å senke skuldrene så vi kan nyte karameller, vingummi og konfekt igjen denne sesongen.
Noe som den siste tiden har vært en munnfull med brokkoli, sukater og Mokkabønne-dekket rosenkål.
Ta poeng fra Molde og avslutte med snopfest mot brunskjortene utenfor Drammen. De er jo tilsynelatende dekt i sjokolade, så det er bare å spise de opp.
For hvis vi ikke får noen godterier snart, kan det bli veldig svart.
Sånn Mannen med ljåen- svart.
Og da må kanskje vi dele ut noen karameller...
Vi lever i en tid av krenka. Derfor må vi fortelle deg at ikke alle Klanens medlemmer nødvendigvis er enig i meningene til skribenten, ei heller styret. Dette er ting du må ta innover deg og takle i hverdagen din.