Eller #nwaf om du vil.
De som fråder av hat og allerede banker løs på tastaturet pga overskriften får kose seg med det, mens vi andre leser hva som står under. Som er første advarsel til deg som syns slike utsagn og hashtags er innafor.
SKJERP DEG!

Jeg var med i prosessen rundt FC United of Manchester sin kampanje «The woman’s place is at the match» for noen år siden og begynte å lure litt på om Vålerenga burde gjøre noe likt.
I Aftenposten i går var det skrevet en sak om at en dame hadde følt seg så uglesett på fotballpub i Bergen at hun måtte gå etter bare 18 minutter inn i kampen.
Nå er det mange som mener at hun er ekstrem hårsår, siden noen hadde spurt om hun var alene, spandert en øl og sagt «kos deg», før personen hadde forsvunnet i mengden. Ikke mye av en negativ opplevelse for de fleste andre av oss. Så kjenner vi ikke blikkene stikke, heller.
Hun følte det var plagsomt å bli iakttatt av så mange, bare fordi hun er den eneste dama som satt alene, hvor menn som satt alene ikke fikk samme oppmerksomheten.
Andre mener det er Bergen som er problemet, eller mindre byer, for den saks skyld. En rar mentalitet overfor kvinner og fotball som lever på små steder. Rar mentalitet spesielt til damefotball. «Ikke er det damer og ikke er det fotball» humrer de. Så, så… Tilbake i hulen din, du stakkars, stakkars mann.
Vi har mange damer som er blant de beste fotballspillerne i verden. De beste norske mannlige spillerne derimot er en reservelagsspiller i spansk 3. divisjon og en blogger som er fornærmet på alt og alle som ikke tilber han og hans rustne lokker.
Men nok om pokerspillere...

X- faktoren
Det er en ting som skiller veldig fra mann til kvinne. Spesielt på en fotballpub.
Skribenten av innlegget i Aftenposten kan betraktes som attraktiv. Uansett hvordan du vil definere attraktiv, så er en fotballinteressert dame på fotballpub attraktivt for veldig, veldig mange menn.
Så sitter det, midt under EM, en attraktiv dame alene og ser fotball på fotballpub...
«How you doin’…?» danser i gjennom hodet til mange rundt henne.
For en fotballens mann betyr det  at en uhorvelig mengde muligheter dukker opp. Nerdene som aldri går ut (eller på diskotek, som de fortsatt kaller det selv), har plutselig en dame sittende innenfor rekkevidde. I alle fall for et spørsmål.
Keitete og klønete vil de søke kontakt og da er det 98% sjanse for at «er du alene?» ikke bare et veldig trygt inngangsspørsmål som ikke bare starter en samtale, men som også gir svar på om det er andre farlige jaktdyr man må være på vakt for. To svar i ett spørsmål!

Du må vite at en fotballinteressert dame som går på pub for å se kamp, er et mulig super-funn for de aller fleste fotballidioter. Hun vil skjønne fotball, hatet, kjærligheten, frustrasjonen, at man må ta en øl etter kampen, at man må tidlig på pub, at man må på tur til viktige kamper, at hun blir en kompis, en som vil se en sen midtukekamp på tv i stedet for to episoder av seksuelt høyspente tenåringsvampyrer som baker Australias beste kake og hun vil heller drikke øl med supporterkompisene, enn å fly på shopping i alle byer vi besøker sammen.
Legg merke til at vi mannfolk tror damene tar lettere på våre unnskyldninger om vi blir ute sent, tar en øl med kompisene, er grinete etc når hun selv er interessert. Men ikke alltid med...
Bare hun forstår vår fotballinteresse og unnskyldningene som kommer, er dama et super-funn!
Sjansen for at en ensom dame får sitte alene på fotballpub uten oppmerksomhet er derfor minimal.

Det er noen som mener det også er greit med kjæresten som kan så lite om fotball at man kan ta seg en øl eller tre til, bare man melder og sier det blir ekstraomganger og straffespark. I nesten hver ligarunde…
Her er fallhøyden ganske stor, vel og merke (ikke sant, Petter?), og derfor er fotballinteresserte damer så mye bedre å ha med å gjøre.

Holdninger
Jeg heiv artikkelen ut på FB og spurte venninner om det er sånn oppførsel på Enga- pubene eller om de har opplevd slikt.
Noen hadde hatt opplevelser lik dette, men helst andre steder enn hovedstaden, selv om det også forekommer her. Dialogen er ikke alltid med, men blikkene, de kjenner man alltid igjen.
Spesielt det å stille i drakt som ikke er ensbetydende med puben man er på har gitt en del blikk, men ikke nok til å sette igjen øl og gå etter 18 minutter av kampen. Det er aldri godt å sitte med en følelse at andre glor på deg, men en venninne mener man bare snur seg, smiler høflig og om det fortsetter ser man mer spørrende på blikkasteren. «Var det noe?». «Kjenner jeg deg (siden du glor sånn)?». Eller bare se de dypt inn i øynene og si «Sitter du der alene og glor?». 

De fleste mener at om man går på pub, er det sosiale en stor del av det, så man burde ikke være overrasket at noen er sosiale. Spesielt om man er alene. Det er godt ment og alle damer er velkomne. Folk vil bare, lik han i artikkelen som kjøpte ølen, at du koser deg.

Mannfolk må enten bare manne seg opp til å spørre henne spørsmålet eller bare se på kampen. Hun liker ikke at du glor på henne hele tiden og sjansen er minimal for at hun skal si «Jeg er så glad at du ser på meg mer enn kampen, skal vi gå hjem til meg og elske natten igjennom? Forresten, jeg er meget rik og pappa eier et bryggeri».

Det er godt å vite at det er mange damefolk med i Klanen som blir verdsatt på lik linje med mannfolk og døren er alltid åpen for flere å komme til.
Akkurat det samme gjelder for Vålerenga Vertshus og Bohemen, hvor det alltid er damer tilstede under kampene. Uten å bli glodd rart på. Eller å bli spurt teite spørsmål. Eller å bli spandert øl på.
Akkurat som gutta.
Så artikkelforfatter og alle andre damer er hjertelig velkommen til oss enten det er Vålerenga, Klanen, Bohemen eller Vålerenga vertshus, under og etter EM, og spesielt på stadion.
Selv om det er en lang distanse å reise for den fornærmede damen mellom Bergen og Oslo, høres det ut som holdningene våre til fotballinteresserte damer er en like lang distanse fra hverandre, slik at det er verdt turen...
Velkommen til oss!