MidtlivskRiise
LasseL leverer om dagen. Denne gangen er det en avdanka sunnmøring som får høre det. Og det er vanskelig å si noe annet enn at det er på sin plass.
Han har det tøft, han John Arne.
Mens resten av fotball- Norge irriterer seg over pampenes skyhøye lønninger, sitter Riise på flyet til Singapore for å spille lekekamp med gamle venner, mens han sutrer over at ingen norske klubber vil bygge lag rundt han for en tiendedel av årets budsjett.
For det er alle andre sin skyld og ingenting med at han krever absurd mye penger i lønn for en spiller med en medioker sesong bak seg for et lag med stjerner som Gunashekar Vignesh, Robin Singh og Hans Mulder på laget…
Allerede i fjor sommer var han provosert av at han ikke kunne spille i Tippeligaen pga sin avtale med Betsson. Han gikk så langt til å si at han ikke visste hvem kommunikasjonsdirektør i Norsk Tipping er. «Jeg blir så jævlig provosert av å lese hva Tonje Sagstuen, som jeg forresten ikke vet hvem er, og andre i Norsk Tipping sier».
Er det vanlig å fremheve at man ikke vet hvem forskjellige folk er?
Eller gjelder det bare folk som han tror han fornærmer med å si at han ikke vet hvem de er?
Eller husker han ikke at han trolig sendte «vil du bli sammen med meg?» melding til Tonje Sagstuen og absolutt alle andre norske kvinner han ikke vet hvem er for en stund tilbake?
Selv Brann- trener Lars Arne Nilsen, som jeg forresten ikke vet hvem er, raver rundt i amfetamin- rus (i følge media), ville ikke bygge lag rundt Riise på venstreback.
Pussig tanke egentlig; å bygge et helt lag rundt en venstreback. Drillo-filosofien var jo veldig avhengig av Flo-pasningen, men nå het den Flo-pasningen og ikke Bjørneby-pasningen, så da blir spissen og ikke venstrebacken viktig. Om man spør alle unntatt John Arne, selvfølgelig….
John Arne kan ikke skjønne hvorfor alle andre stikker kjepper i hjulene for han.
For fotballen gir han alt for. Det er det han vil. I følge han selv gir han 100% til fotballen.
Samt 100% til poker, for det er jo det han brenner for….
Og å jobbe for LFC….
Og for bettingselskapet…
For ikke å snakke om kjærlighet! Han elsker ikke bare fotball, poker, penger, kona, penger, Liverpool, penger, penger og Betsson (avtalen som gir han masse penger). Han elsker Oslo!
Og Bergen.
Og Ålesund.
Og Vålerenga.
Og Brann.
Og Aafk.
Og alle andre som ringer. For det gjør de jo alle sammen, visst. Selv om han ikke engang vet hvem alle er.
Det eneste han ikke er så glad i, er kontrakten han signerte med det indiske laget Delhi Dynamos. At den ikke ble fullført er ikke noe samtaleemne. Kontrakter er til for å brytes. Bare det ikke gjelder spillselskapet han har kontrakt med…
VG sportens nyhetsleder Leif Welhaven, som jeg forresten ikke vet hvem er, kommenterte at Riise nå har tre valgt:
«1) Fortsette å ha det moro på bettingindustriens regning, og spille offerrollen så lenge folk orker å høre på ham.
- Gjøre comeback på toppnivå i Norge. Så lenge han bryter avtalen med spillselskapet.
Spille i utlandet.»
Eller mitt forslag: bare legge opp. Overbetalte 35-åringer på venstreback er ikke noe fotballklubber burde satse på. Lenger… Jeg er sjeleglad for at Engas nåværende ledere har sluttet med å kaste millioner av kroner til avdanka, gamle utenlandsproffer.
Det Welhaven overser er egen avis sin rolle i å gi «offeret» et talerør slik at folk får høre sutringen.
Om VG slutter å lage artikler hver eneste bidige gang Riise sender en melding til en idrettsutøver, så er mye gjort.
For når media løfter han opp på en pidestall som at han har noe viktig å si, blir han så kjepphøy som han er nå. Ikke den ydmyke spilleren han burde vært, som burde innse at de siste tre klubbene hans – Fulham, Apoel og Delhi- ikke byr på den respekten han krever fra samtlige i fotball- Norge.
Og i hvert fall ikke lønningen han mener han fortjener.