Så gikk det litt på trynet igjen mot Molde. Var sist på ballen ved to av målene, men uheldigvis spilte vi feil vei når det inntraff. Og andre veien traff vi også feil på fot og hode.

Man kan lure på hvor rustent det er i rekkene hos klubben når en gammel dame i Italia må låne bort en spiller til oss og folk på tribunen savner Tobias Grahn. «Spesielt håret hans» var den påfølgende kommentaren.

Vel og merke, dette ble sagt før målene begynte å rulle inn mot Tromsø. Men vi har andre floker å løsne opp i, og da snakker jeg ikke om Omarssons sitt Rapunsel-hår ei heller den svenske hissigproppen som nå spiller ball for et bydelslag i Køben.
Det var det både en enorm glede, samt en skuffelse å være på Ullevaal forrige søndag. Gleden sier seg selv, mens skuffelsen ligger i at det var så få å dele gleden i herjingen av de polkagris-kledde fra Nord med.
Til og med en av deres supportere skrev i Aftenposten «drit i Vålrenga. Ingen i hovedstaden bryr seg om de allikevel». Og har forsåvidt delvis rett. Det er nesten flere som sjekker Klanens FB-side, enn folk som utløser billett på hjemmekamp. Og da kaster man seg på i seiersrusen etter 4-0 seieren med støttende kommentarer som «kanskje legge turen innom Ullevaal igjen» og «4-0 er en begynnelse».

Usikker på hva folk forventer av en klubb som ba sine tilhengere om å samle inn tomflasker for et drøyt års tid siden... Jeg er ganske sikker at spillerne ikke får mye ekstra motivasjon at noen hundre i heia-gjengen som strekker seg så langt som i å skrive «Ære være» på klubbens sosiale nettverk, men ikke så langt som å gå på kamp.

Det er en skokk med folk som sitter og glor på Martin Ødegaard nesten spille en hel rekruttkamp i et land hvor nasjonalsporten er syltynne folk dressa opp slik at de ligner indiske lastebiler, som utøver heller aggressiv akupunktur på kvegbestanden. Heller det, enn å gå på kamp og jeg fatter det simpelthen ikke.
Man må innse at pengebruken også har forandret seg, slik at når man ber om at stallen skal forsterkes, hjelper det ikke å la sine billettpenger forbli i bukselomma, eller heller sendt til en tv-kanal som ekskluderer de som ville ha reist til Molde, om kampen ikke gikk på en vanlig torsdag, eller kristiansandere som ville inntatt hovedstaden førstkommende søndag, hadde det ikke vært for sen kampstart. Noe som utelukker barnefamiliene og de minste supporterne også.

Selvfølgelig blir det mer penger av en bedre tv-avtale. Om man havner høyt på tabellen. Og høyt på tabellen havner man lettere med god stemning og støtte i ryggen. Bare rart når så mange folk tror stemningen på stadion blir bedre av at man sitter i sofaen og klager. For hadde fatter'n satt meg ned foran skjermen i stedet for å ta meg med på Bislett for å se Bryne i 1979, hadde jeg kanskje bare gått rundt å snakka hæyt om Enga hver gang de vant også...

Jeg har en sønn på 9 måneder og er i pappaperm, så min heldagsgeskjeft er poden, men fruen vet at Enga også er viktig og lar meg gå på kamp. Når det er tidlige kamper, er hun og minstemann med i bæresele (guttungen, ikke fruen. Hun kommer frivillig). Og om noen år skal han synge med hos Miniklanen.

Og i en veldig fjern drøm skal han spille for Enga. Og hans bølgete hår (ikke sant, Nimo?) skal flagre som de vakreste Enga-flaggene rundt om i hovedstaden. For høytsyngende hos Miniklanen eller Enga- spiller blir han aldri om pappa skal benke han foran tv'n hver gang noen prøver å ødelegge Vålerengas verdensherredømme på en tv-kanal.

Dette er et håp at våre supportere skal lære å stille på kamp hver gang man kan, støtte laget så høyt man orker og la flagget vaie på stadion i stedet for fra verandaen med en sjelløs fotballkanal på tv'n innafor. For tv-kanalen vil aldri kunne gi deg en klem, om det er en gledens eller en støttende en. Det opplever du kun på kamp. Fra sofakroken kan du ikke le med når kompisen må løpe ned til Miniklanen for at guttungen utagerer. Lenestolen lar deg ikke smile med når en annen kompis står på tribunen snakker om at poden spiller som lilleputt i Vålerenga. Eller sende et dømmende blikk til han som snakker om Tobias Grahn. Eller hår.
Så i aften kan det bli en ny start. Mot Start. Kom da vel!