Kfum. Kåffa.  Kristelig forening for unge menn. Høres litt teologi-erotisk ut. Kanskje det bare er katolikken i meg... (noen ganger er dobbelbetydning for morsomt å la gå fra seg. Denne kan også være ganske vondt. Visst...).

Siden den neste høyeste illusjonen i kristendommen er mest kjent for sitatet "La de små barn komme til meg" og var veldig aktiv med såkalt 'håndspålegging', blir "Kristelig forening for unge menn" litt sånn koseklubb for prester med noe brokete forhold til sølibat-løftet. Kanskje man skal kalle det Ødijesus-kompleks?

Uansett, en gang på 90-tallet var jeg med på trening med Kåffa. De hadde en speller med hockey-sveis og solariumsblikk i øyet. Unge piker stilte opp i sommerkjoler og med blomster i håret for å se denne sjarmøren, mens Gary Wright's "Dream weaver" spilte i bakgrunnen. Mulig det var Norway cup radioen på Ekebergsletta. Plagsomt var det, lell.

Det viste seg at sjarmøren hadde et ganske annerledes blikk i øynene når han mistet ballen. Kåffa-karen fikk han med det oransje håret som ble slått ut av cupen i går, til å virke delvis sympatisk.

Seriøst. Det var så ille.

Allikevel var dommeren totalt døv for alle klager, hyling, syting og sutring fra stjernespissen til Kåffa. Og etter kampen var dommeren like lite lydhør for ros. Så viste det seg at dommeren faktisk var døv. Harald Tinnesland mener jeg han het. Trolig den beste dommeren jeg husker, da han kun dømte det han så og var umulig å rokke i en diskusjon med folk som kun husket "gris" og "skog" fra tegnspråk-leksjonene på tv.

Jeg spilte aldri for Kåffa.

Det er faktisk det beste jeg kan si om Kåffa. Deres drakter har ingen formildende faktor. Tvert i mot. At de er Oslos nest beste lag, blir vel bestemt i aften.

Eller cup er cup, som mannen sa da han skulle kjøpe behå til kona til jul.

12 uker før våre yngre spillere skal innta Ekebergsletta, burde vi sette presedens og avslutte årets cupturnering med finale på Ullevål. For støtte på sidelinja skal de alle få fra oss.