Stabæk står for tur og det virker faktisk som Lasse har trua. Bærums-gjengen får kjørt seg, det samme gjør Horn, mens Vålerenga spås en lysere fremtid. Lasse er klar for helgens dyst på Nadderud. 

Drit i Stabæk. Bronselaget fra sist sesong sliter tydelig mer enn oss, men det betyr ikke at vi ikke skal gi de kamp om «verst i Oslo og omegn»- tittelen.
Mens vår stadion er på vei opp, er deres e-cup på blått gress lagt i grus lenge før gartneren fullførte setningen «det finnes ikke blå-farget gress». Og la til «din fjott».
Det er selvfølgelig mulig han veldig høylytte og stuttjukke i Bærums-skogene mente at de skulle spille olympisk landhockey, hva vet jeg?

Det hadde vært gromt med tre poeng, men la oss i alle fall starte med å putte mål og om det skulle være like vanskelig som tidligere, så får vi satse på å ikke slippe inn Stabæks tredje mål for sesongen, slik at vi får med oss ett poeng.

Forskjellen på åpenhet og bitterhet

«Jeg har ikke lyst å skade Vålerenga som klubb». Sitatet er fra Elin Horn, som sa opp sin stilling i Vålerenga etter 15 år i klubben hvor hun har hatt diverse administrative stillinger, for heller å begynne og jobbe for Svein-Erik Edvartsen og NFF. Jepp, han dommeren og gutteklubben «Skjult reiseregning».

Media banket på døra og vrengte situasjonen i klubben slik at det virket som at 5 personer har sagt opp med øyeblikkelig virkning pga forsinket utbetaling av lønn.
Selv om daglig leder Morten Nydal, samt styreleder Thomas Neby Baardseng dementerte påstandene om oppsigelsene og ga forklaring på hva som faktisk har skjedd, måtte Horn gå ut i VG med sin versjon siden det var så viktig for henne å ikke skade klubben.

Forsinket utbetaling er vel noe man ikke burde utelukke når man skriver arbeidskontrakt med Enga. Ikke at det er rett, men det er ikke mange årene siden kiosken på Sotahjørnet leverte papirer til brakka oppi gata som sistnevnte skrev regnskapet sitt på.
Hverken spillere eller revisor het Finsbråten A/S eller bodde på Eidsvoll, men det stod på samtlige lønnsslipper. Og noen fikk ketchup- og sennepsflekker som ekstra gratiale.
Men ingen sutret. Spesielt ikke til VG om at klubben ligger «litt» nede, at man ikke er enige i valgene som tas på styrenivå i klubben eller at man lenge har sett at publikumsinntektene har stupt og markedinntektene blitt lavere.

«Jeg er ikke enig i valgene som tas på styrenivå i klubben. Og hvis du ikke er enig i valgene som tas på styrenivå i Vålerenga, så har du to valg: Følge det som er bestemt – eller si opp jobben» kommenterte hun til VG.
Ulikt samtlige andre styrerom der demokrati er velkommen, tydeligvis. I f.eks Nord-Korea er man uenig i styreavgjørelser kun en gang…
Så kan man velge Enga eller Nord-Korea modellen som man vil. Uansett finnes det ingen Horn på neste styremøte.

«For meg er dette selvvalgt. Ingen har tvunget meg til noe» sier hun om oppsigelsen. Det er selvvalgt at du måtte løpe til VG og ‘ikke skade klubben’ også. Enda godt at hennes nye arbeidsgiver liker åpenhet…

En ny dag gryr

Det er fem som har sagt fra seg muligheten til å kle seg klær med Vålerenga sitt emblem hver arbeidsdag (ok, en av familiære grunner). Deres tap. For det er ting på gang. Nytt blod og nye krefter. Ikke minst, nye tanker og ideer.

Jeg syns klubben er steintøffe som tør å ta inn folk fra supporter-plan. Det gir grobunn for en tettere Vålerenga-familie. Steget mellom styret og oss på tribunen er krympet drastisk. Det er folk man kan snakke med på samme plan, som nå skal føre klubben til toppen igjen.
Ingen pamper, ingen neser i sky og ingen som setter seg selv foran klubben.
Det er folk som har sunget for, kjempet for og forstår klubben og ikke minst supporterne.
Folk som faktisk skjønner meningen i «vi står sammen, og kjemper, og vinner. Til slutt»