Til glede for gamle og nye lesere, samt noen blasfemi-krenkede som får ta det inn over seg og tilgi oss…. 
Jesus Kristus har lagt fotballskoa på hylla og det har Moa også. Ikke skal vi rippe opp i Judas Istengeliot og hans drammensiske sølvpenger, for det hører påsken og nedrykksstriden til.
Så derfor fortsetter vi en årlig tradisjon som kun har vært han med hipsterskjegget og glorien forundt. Om vi ikke deler dette ut hvert år, vil PanzerHagen, Pål Jacobsen, Grinepelle, Bruno, Ørnen, Berre, Drillo, Moa, Henger'n, Carew og alle de andre gå i glemmeboka som Jesus sin eldre bror Bård Terje. Salig lesning, så ønsker alle oss i redaksjonen en riktig god jul til alle våre trofaste lesere

Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra daglig leder Espeseth om at alle kongeblå skulle innskrives som sesongkortinnehavere. Denne første innskrivning ble holdt mens Glenn Jensen var salgssjef for bedriftsmarked i Vålerenga Fotball Elite. 
Og alle drog av sted for å la seg innskrive, hver til sitt nettsted. 
Josef drog da fra Bislett i bydelen St. Hanshaugen i vest opp til Valle i øst, til Klanens butikk Sjappa, siden han var av Deilas følgere, for å la seg innskrive sammen med Mari, sin trolovede, som ventet barn. 
Og mens de var der, kom de på at siden hun skulle føde, om hun fødte sin sønn eller sin datter, den førstefødte, skulle de svøpe ham eller henne i Enga sparkebukse og Enga drakt. For det var ikke rom for Polarn & pyret babyklær.

Det var noen klansmenn der i nærheten som var ute og holdt nattevakt over klansdamene sine. 
Med et stod Daniel Fredheim Holm foran dem, og 7'erens herlighet lyste om dem. De ble meget forferdet. Men Oslo-gutten sa til dem: «Frykt ikke! Jeg kommer til dere med bud om en stor glede, en glede for hele folket: Det er født dere en frelser i Ghana. Mohammed Abu, midtbanesjefen. Og dette skal dere ha til tegn: i januar åpner overgangsvinduet igjen og det skal hentes inn nye helter for å forsterke laget» 
Med ett var den tidligere midtbanegeneralen omgitt av en himmelsk hærskare, som lovpriste Enga og sang:

«Ååååh Vål’enga (klapp klapp klapp klapp - klapp klapp klapp klapp)
Ære være Vål’enga (klapp klapp klapp klapp – klapp klapp klapp klapp) etc etc» og «Vi vil se rumpa til en engel. Rumpa til en engel» mens de pekte på engelen Daniel.

Da Daniel hadde forlatt dem og steget opp til Ekebergåsen for å verne om Oslofotballens framtid i OBOS, sa klansfolket til hverandre: «La oss gå inn på Vertshuset for å drekka øl, og fortelle som DFH har kunngjort oss». Og de skyndte seg av sted og fant Josef og Mari og det lille barnet som lå i magen. Da de fikk se «kulen», fortalte de alt som var blitt sagt dem om dette barnets fremtidige helter. 
Alle som hørte på, undret seg over det klansfolket fortalte. Men Mari gjemte alt dette i sitt hjerte og grunnet på det. 
Klansmedlemmene dro videre på Bohemen, der det var quiz, mens de priste og lovet, æret og været klubben, for det de hadde hørt og sett; alt var slik som det var blitt sagt dem.

Vi lever i en tid av krenka. Derfor må vi fortelle deg at ikke alle Klanens medlemmer nødvendigvis er enig i meningene til skribenten, ei heller styret. Dette er ting du må ta innover deg og takle i hverdagen din.

Bli medlem i Klanen!