Det er tungt og vemodig at amfiet rives. Det er så mye sjel, tradisjon og ære i dette amfiet at det hadde ramla ned for lengst uten

Jeg blir ikke forundra om bygget kollapser av seg selv når den siste istreninga er over og lyset er slukket for siste gang.

Med et svakt stønn legger Jordal Amfi seg til ro for godt.

Det skal bli godt å få slippe for den gamle krokete kroppen nå. 

Spillerne stilte på dugnad da du ble reist. Selvsagt stilte de på dugnad.

Først sto du der uten tak, ishockey var utendørsidrett. OL-arena til OL i 1952.

Du var konsertarena også.

Alle minnene.

Alle timene med trening, alle timene med kamp.

Alle barneføttene som ivrig har løpt retning hallen og gått slitne og fornøyde hjem opp gjennom åra.

Alle trappetrinnene som er gått opp og ned den røde betongen, de gode samtalene på tribunen.

All gleden, de store nedturene. 

Banning, sverting og slåssing både på og utenfor isen. 

Den magiske stemninga.

Jubelbrøl, samhold, vi mot dem.

Knus bønda.Dommer`n er ei hockeyhore.

Hatoppgjør, showkamper, Vålerenga mot Vålerenga.

Tårer, både av glede og skuffelse.

I garderoben, på isen og på tribunen.

Fullsatt hall. Nesten tom hall, alltid engasjement.

Syng da, for faen!

Avlyst kamp grunnet tåke. Inne. 

Unga som smugla inn øl i skolesekkene før kamp for slemme onkler for noen små slanter. 

Folka som ramla ned de bratte tribunene. Tromma til Sparta som ramla ned de bratte tribunene. Vodkaflaska som ramla ned de bratte tribunene uten å knuse.  

De pene jentene på tribunen. Alle de pene jentene på tribunen!  

Storstua for norsk hockey, vårt samlingssted om vinteren. 

Hele liv er levet på Jordal.

Du var alt for oss som er glade i hockey.

Din tid er over, du skal få slippe nå, kjære venn.

Det føles feil og det gjør vondt.

Tårene sitter løst. 

Siste mann ut skrur av lyset.

 Siste mann ut skrur av lyset, men det kommer snart en ny hall.

Gamle Jordal Amfi er død, leve nye Jordal!