Så måtte lommemennene sutre i en lokalavis etter at Enga overkjørte de på Valle om søndagen.

La det være klinkende klart; kommentarene om Enga-supporterne i Bergensavisa er så bittert og selvmotsigende at man får bare sette det i båsen kalt «jævlig dårlig taper».
 
På den andre siden, kan vi ta det for akkurat hva det er han skriver.
 
Sjøulkene synger visstnok så utrolig høyt og mye selv at de nesten ikke hører «gnålet» fra oss.

«I hvert fall der jeg stod» påstås det. Ja, de 1288 andre rødkledde fremmøtte gjorde ikke så veldig mye ut av seg med unntak av to ganger. Vel, sangmessig i alle fall. De frådet og skarret mot sine egne spillere som bare medgangssupportere gjør, så om de vil kalle det sang, så får de bare det. Jeg minner samtidig på at veldig få nevner kråker når man snakker om fuglesang. Sang er ikke det eneste norske ordet de ikke skjønner.
 
Gnålet fra vår side -du vet, den de ikke hørte særlig av- var «preget av trommer, chalalala og litt sørgelige sanger» som visstnok var «i det uendelige». For det første, det heter shalalalalalalala, men siden du nesten ikke hørte den sangen i det uendelige, skal jeg la den gå.
 
Tromma er kontroversiell, det er helt sikkert og visst. Jeg har gått fra å være en hater (vel og merke, det var da det virket som Duracell- kaninen hadde trommestikkene) til en som ser på den som et verktøy til å holde takta for de som syns sånt er vanskelig.
 
Innimellom kan det bli litt mer enn nødvendig, men om jeg og andre gidder, for det er fullt mulig, kan man ta på seg et lite smil, spørre trommisen pent om han kan roe det litt ned og jaggu skal du se at sånne ting blir respektert. Om du fråder når du «snakker» til trommisen, er det godt mulig at respekten daler raskt for ditt ønske om mindre taktslag.

Tromma blir. 
 
Tilbake til sutregubben fra TV2-land....
 
Jeg er usikker på hvilke sanger han føler er sørgelige, men det kan være at det er mye sympati for bankede bønder, gjennomhulla pappagutter og påtrampede fugler. 

Mulig det var «For Ruter elsker Vål'enga», men vi må holde lettkrenkede sjeler unna fotballtribuner, da det som skjer på kamp burde forbli på kamp.
Ellers blir det virkelig sørgelig. Så sørgelig at noen begynner å synge på engelsk igjen...
 
Etter at de fikk det første målet imot, sank visstnok stemningen på tribunen deres pga kampen og hendelsen på Nationaltheatret stasjon. Rart at empati slår inn akkurat etter målet vårt.

 Jeg sier ikke at det ikke er medfølelse eller at noen ikke tar det som skjedde inn over seg, til og med oss i Klanen har sendt en blomsterhilsen til supporteren som var i ulykken (og endelig utenfor livsfare), men pussig at det er så uhorvelig vesen fra de i 56 minutter før det blir empatisk rolig.
Ikke rolig nok til å de nesten ikke hørte shalalalala, trommer og sørgelige sanger i det uendelige, men rolig nok til refleksjon.
 
Så der har du det altså. Enga banka inn mål etter mål, mens vi gnåler og synger i det uendelige...
 
Bra jobba, folkens!
 
La oss gnåle i det uendelige hjemme mot trønderne også

Vi lever i en tid av krenka. Derfor må vi fortelle deg at ikke alle Klanens medlemmer nødvendigvis er enig i meningene til skribenten, ei heller styret. Dette er ting du må ta innover deg og takle i hverdagen din.

Bli medlem i Klanen!