Hva nå, Enga?
(© VIF-fotball)
Vi supportere er ikke så interessert i gode treninger eller at noen skal gå i seg selv.
Enkle mennesker som ikke alltid krever seier, men i det minste ønsker vi oss innsats.
Skulle tro det ikke var for mye å be om.
«Ute av cupen, langt nede på tabellen og ingenting ser ut til å fungere. Det er tungt nå. Det er de harde fakta. Forrige gang vi vant i serien var 24 juni. Vi får ikke spillet til å sitte, vi slipper inn enkle mål og vi klarer knapt å produsere sjanser, langt mindre score på dem. Det er de harde fakta.»
Høres kjent ut?
Dette skrev Espen B på klanen.no den 21. september 2017.
Det var sju kamper på rad uten seier den gang. Lite lyspunkt i cupseieren mot Rosenborg, men det er vel den minst sette Enga-kampen den sesongen. Få hadde trua.
Så snudde det. Rekken ble stoppet med en seier over Brann. Og med 2-0 til pause over Stabæk i kampen etter, var vi på gang igjen. Humøret var på topp blant de tilreisende. Så ble det verre enn noen fryktet. Fire baklengs i andre omgang. Mot et møkkalag.
Vi stirret nedrykksspøkelset i hvitøyet.
Så hvorfor ikke by opp til dans? 3-0 mot Haugesund, 5-1 Mot Aafk og 7-1 mot Viking. 15-2 i målforskjell på tre kamper. To av de tre rykka ned og Haugesund kom bak oss på tabellen.
Sesongen skulle avsluttes med hevn. Et aldri så digert «takk for sist».
Vi skulle sende Sogndal ned. Vi trengte trolig bare ett poeng. Klanen skrev et åpent brev til spillerne. Drit i sesongen. Alt er tilgitt om dere vinner denne kampen. Det betyr så mye. Kun dere kan hevne 2000 og 2004. Gi alt. Gi absolutt alt! Gjør det for oss. Blø for drakta....
5-2 tap i saftbygda.....
Spol raskt frem til 2019 og 8 kamper uten seier, forsmedelige tap mot alt som har kavet i gjørma av nedrykksstriden og gjentatte avis-ingresser som startet «X har ikke vunnet siden....», mens Enga stod med shortsen rundt ankla og mumlet at man hadde trent godt og en eller annen som forklarte at «vi gjorde ikke som avtalt».
Da er det kanskje ikke bare nok at spillerne og trenere «går i seg selv» etter 8 kamper uten seier. La oss heller ikke glemme slett innsats mot pippipene hvor det var først etter kampen at noen med hjertet i Vål'enga i det minste forsøkte å vise hvordan man forsvarer seg.
Så hva nå, Enga?
Jeg er virkelig ikke for å sparke Deila. At skader og salg (av èn spiller) har hatt en liten påvirkning, kan jeg være med på, men ikke i nærheten av det raset i selvtillit vi har vært vitne til etter storseieren mot tabelltoeren så langt tilbake at vi drømte om Europacup-spill.
Den største faktoren til at jeg ønsker å se hva et fjerde eller femte år bringer er hva som skjer med unggutta på Vål'enga 2. Får vi den stilen, den mentaliteten og den viljen opp på førstelaget, ser jeg ingen mulighet for åtte kamper uten seier.
Om spillerne ikke gjør som du sier, Ronny, må du ta tak. Sett hele jævla laget ut om du må, men når spissene aldri er i posisjon, innleggene ALDRI er i nærheten av angripende spillere, forsvaret gjør samme feilen gjentatte ganger eller spillere er mer opptatt av å komme på bloopers-videoer enn Sportsnyhetene, må noen snart se til helvete å gjøre noe!
Alene eller sammen, men å stå bom satans stille og se ballen trille forbi gang, på gang, på gang, på gang, uten så mye som å løfte et øyenbryn, da blir det murring på tribunen.
Om det er Deila som er problemet, må spillerne ta tak, si ifra og gjør noe med det. At dere befinner dere i en annen klubb når vi fortsatt reiser land og strand rundt med Enga til den dagen vi dør, betyr ikke at dere skal pisse på klubben vår mens dere er der. Gi alt eller gi faen, men da dra et annet sted. Vi trenger folk som bryr seg om klubben, bryr seg om supporterne og gir alt hver gang. Sånn som vi selv alltid prøver på.
Skjerpings, Enga! Vi er bedre enn dette.
Vi lever i en tid av krenka. Derfor må vi fortelle deg at ikke alle Klanens medlemmer nødvendigvis er enig i meningene til skribenten, ei heller styret. Dette er ting du må ta innover deg og takle i hverdagen din.
