Nå har vi hatt spillermøter, oppgjør med trener-teamet, dratt inn vår rike onkel for oppklaring, nytt spillermøte, murret og klaget, fått inn ny administrasjonsstruktur, hatt nedtur, opptur, ny nedtur, sett struktur av den nye stadions arkitektur, mye utur og dommere på bærtur, spillere med fraktur, forbundets diktatur, bomtur med busstur, så nå er det på tide å skrive fotballlitteratur om vår elitekultur til de som driver med agrikultur. Og avslutte det hele med en feirende bytur.

Vi har gjort det meste man kan finne på av språkets 668 ord som ender med 'tur' -utenom å faktisk ha så jævla mye av flakse-versjonen av ordet -så da er det bare å brette opp ermene og kline ballen i kanarifugleburet minst en gang mer enn motstanderen på søndag.

Spillerne må nå vise hva de er gode for og hvorfor de murret. Det er nye kluter på plass og en eneste hjemmekamp å bevise at man har hva Deila behøver til neste sesong. En mulighet for å bevise at all mediaoppstyret var verdt det.

Klubben meddeler at det er over tolv tusen billetter er revet bort, som tilsier at vi må gjøre jobben våres vi også.
Imponere de som kommer for å se og oppleve Vålerenga spille fotball. For at de skal komme tilbake. For å fylle den nye stadion, men først få landslagsstadion til å svulme over av stole supportere av hovedstadens æreværende menn fra starten av neste sesong.

Vi vet at Kjetil og Simon er ferdige i klubben, så de må hylles, men først skal de også gjøre alt i sin siste Enga-hjemmekamp for å ta med tre poeng og sikre plassen for de andre som tar over plassene deres i laget.

Det er ikke så mye annet å be om enn seier. Sent mål er alltids en god måte å avgjøre en kamp på, men det siste målet får vi håpe er nærmere tosifra og at de beinløse fugla får 'null' i statistikken på mål scoret og poeng fra kampen.

Det er nå det gjelder. Heltestatus i klubben og blant våre supportere for de på banen.
Hes stemme og gledestårer for oss på tribunen.

Så til absolutt alle med tilknytning til klubben:
Gi alt! Blø for drakta! Dø for Enga!