Det heter det hvert fall i sangen. På do, derimot…

Hvis du, på vei til kamp i Sogndal, velger å gå på do på en ferje et sted i Fjordane, siden dassen på bussen er kun til bimmeli-bim og det viser seg at ferjen ikke skal over fjorden, men en overraskende kort tur til nærmeste holme, da går du veldig alene ut på et bildekk som bare minutter tidligere huset masse biler og bussen du satt igjen ølen din på.
Ølen, jakka, lommeboka og kampbilletten er fortsatt omkranset av 54 andre glade Enga-reisende. Lykkelig uvitende at minstemann står igjen….
Med lengtende blikk fra ferja til tunnelen 200 meter bortenfor.

Men rutebussen står på bildekk og åpner døra. «Jeg så deg ikke komme ut, så jeg venta litt» sa sjåføren.
Jeg har vært kjøkkensjef på Elveseter hotell og Leirvassbu turisthytte noen sesonger og derfor reist med rutebussen som tar deg opp Bøverdalen (det er ikke et eufemisme) og over Sognefjellet.

Jeg hadde visst gitt rutebussen en bamseklem når jeg gikk av Bohembussen på ferja.
Derfor la sjåføren merke til meg.
Heldigvis. Og kanskje litt bekymringsfullt…

Med lommebok fortsatt liggende på transporten fra hovedstaden kunne jeg ikke betale, men det gikk greit og var til ingen bekymring.
At mobilen holdt på å dø derimot…
Man velger sine venner med omhu. Så da ringte jeg tydeligvis feil venn. Ingen svar. Og mobilen døde akkurat når jeg sendte tekstmelding. Kom den frem? Feil buss, null penger og ingen mobil. Hvor langt er det til Sogndal herfra egentlig?
«Du kan få låne mobilen min» sa karen i setet foran.
Siden han ikke hadde nummeret til noen på Bohembussen, var det opp til meg å huske nummeret til kompisene mine. Uansett, en veldig hyggelig gest av busspassasjeren.

Etter langt og hva som virket lenger enn langt, kviknet paret i setene foran meg igjen. «Der er Vålerenga-bussene» nesten hylte han og strålte.
Og 80 klansfolk ga meg stående applaus når jeg vandret ned trappene på rutebussen og over til Bohembussen igjen, som stod og ventet i en busslomme.

Sjelden vært så godt å sette seg på en buss med lunka øl og bommeli-bom-fri dass.

Mange som fikk en god historie å fortelle på den rutebussen. Endel på Enga-bussene også.
Det er derfor jeg MÅ dele denne historien, visst…

Kampen? Husker ikke hvordan det gikk.
Men denne helgen, i bygda som trolig har høyest sukkerforbruk per capita i landet, syns jeg spillerne våre skal putte noen mål for alle igjensittende do-gangere blandt oss.
Og la hjemmelagets uttelling ligne en do-ring