«Vi vil ha Edvartsen tilbake. Edvartsen tilbake. Vi vil ha Edvartsen tilbake» sang vi på Supportertribunen sist søndag.
Det er skremmende hvor mange som ikke skjønner alvoret i akkurat den uttalelsen.

Ok, det var mest ment som en spøk, men noen har også tenkt tanken og skreket det høyt før alle andre stemte i.
I media og spesielt SoMe har det vært diskusjoner i fleng den siste drøye uken etter at Eliteserien ble sparket i gang.
Spesielt blant oss Vålerenga supportere.
Unfair play i Haugesund og inkonsekvent dømming på søndag.
Forrige mandag vant vi, men det var nok noen som hytta med neven mot dommeren da også.

Det som er litt festlig, men allikevel skremmende er det motstridende synet på dommerne spørs på hvilket lag man holder med.
Klager vi Enga supportere, er det supportere fra andre lag som absolutt må inn og korrigere hva man selv mener å ha sett.
Utvisningen til Tollås Nation, blant annet.
«Soleklart!» og «etter mange nok frispark blir dommer’n lei» sier motparten. 
«Skulder mot skulder» og «hvis dommer’en er lei av at spillere sparker bort ballen, hvorfor gjorde han det kun mot Kastrati og ikke med de to andre hendelsene?» kontrer vi.
Slik fortsetter det. Om vi har sett hele kampen eller bare snutter på oppsummeringsrevyen hvor enn man ser slikt, er dørgende uinteressant, vi er og skal forbi uenige.
Mest fordi det er skylapper og hat mot det andre lagets supportere.
«Ville du ikke klaget om det hadde skjedd med ditt lag?» spør man retorisk.
«Nei. Syns det var riktig av dommeren, jeg» svarer man. Og lyver.

Fordi i neste trekk vrir man fokus bort fra den diskusjonen man meldte seg inn i og påpeker feilene til dommeren som dømte sitt eget lag. Offerrollen er byttet og dermed er også klør og hoggtenner klare for hugg fra vår side.
Hver kamp. Hver runde. Hver sesong.
Kun en sjelden gang har man faktisk sett det samme, men veldig, veldig sjelden.

Mer støtte, enn motstand
Dommer Edvartsen kan vel fint kalles «Norges mest utskjelte dommer». Det er historier fra hver eneste klubb som har subbet rundt på et elitegress mot den mannen.

Det kokte når han viste ut ‘feil’ spiller på Åråsen i fjor.
«Han veit jo ikke hva han driver med når han spør hvem som skal ha kortet» sutret Kippe til media.
Jeg lurte på om Kippe får nok oksygen der oppe, for jeg syns Edvartsen gjorde en fantastisk jobb akkurat der. Ikke fordi han viste ut en Lillestrøm- spiller, men fordi han visste at det var en av de to forsvarerne og kunne vist det røde kortet til hvilken som helst, men gjorde det ansvarlige laget en tjeneste. To faktisk. For det første, de fikk mulighet til å vise storhet, fair play og ta ansvaret selv. Det får man ekstremt sjelden, om noen gang, av dommere.
Den andre ‘gaven’ var at de fikk sjansen for å beholde den sterkeste forsvareren igjen på banen. Greit, ikke akkurat supert for motstanderen, men fytte rakker’n for en gave man blir gitt av dommer’n når det butter imot for laget!
Tok de den gavepakken? Nei. De velgte heller å klage på Edvartsen og det fortsatte i media og SoMe.
Og der var folket splittet. Igjen.

Det som skjer er at de som styrer ser støtten og ikke klagene. Ett lags supportere klager bare fordi de tapte kampen eller poeng. Derfor klager de på dommer’n. «Alle» andre er på dommer’n side, mener de.
De som styrer skjønner ikke spillet mellom supportere. Problemet er at vi supporterne ikke skjønner at vi gjør oss selv en bjørnetjeneste heller.
For hver gang man ser en situasjon med litt skylapper og kommenterer dette offentlig (for å irritere eller kverulere), gir man dommeren rett.
Nivået på dommerne tilsier at det vil skje ditt eget lag også. Så sitter du i samme båten og bruker motpartens gamle argumenter, men da er saken annerledes.

Når supportere synger om dommeren, er det enten for at man er frustrert («Etter kampen skal du dø»), man får et billig frispark («sensasjon -la- la- la) eller at man er veldig fornøyd med dommerens behandling av motstanderen («Dommer’n er en knuppe-luppe-lupp).
Følelser og humor. Ekte supporterliv.
Når galgenhumoren blir til satire; eller samfunnskritikk; slik det nå ble med Edvartsen- sangen på søndag, så viser det hvor lite folk (spesielt i media) egentlig innser av problemet, når de lurer på om Klanen ga støtteerklæring til den utestengte dommeren. Ja, mediefolk har kontaktet Klanen og ville ha et sitat om støtte til Edvartsen...
NFF og dommerforeningen er under sterk kritikk, men det betyr ikke at vi støtter et ledd i den svake lenken vi vil gjerne bytte ut.

Trykk på metometerknappen nå
Om synserne i media kan radbrekke spillere, trenere, ja hele lag, burde de faenmeg radbrekke dommerene også. Skruppelløst gå inn og sammenligne Tollås Nation sin involvering som gav han et andre gult og dermed rødt, mot Kastratis involvering mot Lindkvist. Jeg er ganske sikker på at vi ikke hadde klaget på dommeren og «alle andre» ville sett det som blodig urettferdig om Lindkvist sin overfallsmann hadde fått sitt andre gule og marsjordre.
Kanskje man skal begynne å se situasjonen fra eget lags synsvinkel; «Hva om det skjedde oss?» før vi kommenterer på alle nettsider, kommentarfelt og sosiale kanaler.
Kanskje dommerstanden hadde begynt å se at skoen trykker på samme sted gang på gang. Samme problemet og supporterne fra alle lag er enige. «Her må dere bli bedre, dommere».
Et kollektivt gult kort for første forseelse og ubarmhjertig rødt kort om det ikke blir forbedring.
Siden de nekter å forandre seg, så er det opp til oss supportere å lære de å innse hva de gjør feil (jeg forventer ikke stående applaus på ‘tinget’ av den setningen…).

For dommerjævler vi de alltid være, men de kan bli bedre dommerjævler.
Eller kanskje mindre dommerjævel og mer knuppe-luppe-lupp?