Det er en sang guttungen alltid smiler og ler godt av. 
Fra første gang jeg sang den for han til dags dato, så hikster han frem latteren.
Taktfast går foten opp og ned.

Tramp, tramp, tramp....

Det kommer vel en periode hvor man må lære han at duer og andre fjærkre som kan ende på middagsbordet eller som innmat i puten man hviler hodet på om natten, skal behandles på en mer respektabel måte, enn de gul/sorte fra Ytre-Stovner.

Det heter seg at "det er bedre med en fugl i hånden, enn ti på taket". Vel, jager vi ti av spillerne deres opp på taket, burde sjansene være enorme for å score masse mål...

Vi skulle ha sendt de ned i fjor. Da hadde denne kampen aldri vært og vi hadde spilt søndagskamp mot et eller annet slagg fra fotball-Norge.
Disse pippippene vi skal trampe på til lørdagen er ikke bare slagg, men sub-humane krek og det finnes ikke den 'beinløse fuglen' på et middagsbord jeg ville tuppet lengre enn samtlige tilhengere og spillere fra flytogets mest plagsomme holdeplass.

Kugalskap blant bøfler har vi kjent til lenge, men veterinærene på Romerike har tydeligvis aber for å sette noen kuler i bakhuet på de konkursforfulgte spurvene, så da får resten av oss bare leve med redningsaksjon etter redningsaksjon, mens vi venter på at Polly skal spise sin siste kjeks og vi finner sportsklubben død i bunnen av buret som er Eliteserien.

Jeg vet ikke hvordan følelsene er blant gutta i troppen. Om vi har noen som virkelig skjønner at dette ikke bare er ennå en kamp. Dette er liv og død. En av sesongens største 'höydare'.
Det trøkket vi har vist fra tribunen hittil i år, vil blekne i forhold til hva vi kommer til å blåse ut når vi leder klart og klatrer oppover på tabellen.

Jeg er sulten på seier og det er duket for festmiddag på lørdag. Øl og sang til forrett, hovedretten er bøffelbiff med pippipp-saus og desserten er velsmakende, søte 3 poeng.
Dette smaker fugl!