Ikke bare er det dritdeilig å banke fugla, men det er enda bedre når de er så nære nedrykk at de begynner å svette under pippip-barten før neste kamp. Og da snakker jeg selvfølgelig om damene der borte…

Men la oss ikke dvele ved hva de gjør og om Kippe har kommet ut av dassen enda.

 
Jeg vil bare takke deg som var på Åråsen i går. Fra den ene enden av bortetribunen til den andre. Fra øverst til nederst. Vi fylte alt til randen. For de som mener å ha sett noe ledige seter nederst i hjørnene, kan de aller fleste i midten fortelle at det var minst to personer dypt på de fleste rekkene.
Folk holdt seg fast i tv-tårnet for å være med og dra i gang synginga.
 
Fy faen for et trøkk det var!
 
Det er noe av det råeste jeg har opplevd som Enga-supporter i mine 43 år på denne kloden. Tror nok spurvene borterst i fjøset ble stående og se på sine overmenn med ærefrykt.
Så samstemt kan jeg ikke huske en bortetribune med (over) 1500 personer har vært i dette landet. Noensinne. Noen kan sikkert erindre en sang eller to, men vi holdt det faenmeg gående i lang tid og slet så på de beboende på stadion, at noen bare gikk inn i stua og satt seg for å se på tv. Et sted hadde de til og med satt ut et maleri om Pål Enger skulle traske forbi… Det er respekt, det.
 
Jeg vil hylle deg som sang deg hes i går. Du som hoppa, klappa og veiva med skjerfet.
Du gjorde meg så utrolig stolt å være del av det infernoet av supporterkultur vi overøste Romerike med. Vi var så eksemplariske at til og med snuten lot oss være i respekt for oppførselen vår (vel, helt til noen ramla av bussen for å pisse og derfor fikk bot, men nå er det vel ikke det smarte man gjør å pisse mellom gangvei og opplyst buss, med politiet vandrende forbi akkurat når du napper ut løken. Uansett….).
Stolt, ja. For at du ga alt. Støtta laget. Løfta de frem når de trengte det som mest.
Du skal ta del av æren av at Bård klinte ballen i nettet. At Nouri roet alle ned og startet «tramp, tramp, tramp» og gutta ikke ville gå av gressmatta i går kveld. At vi gliste hele veien hjem til Oslo by.
Det er mange helter på banen, men det er også noen blant oss på tribunen. Som gjør så mye for oss andre og som sjelden får takken de fortjener.
 
Jeg vil takke for at noen gidder å dra i gang sangene. Nesten uten å gi folk tid til å trekke pusten før de klinker til, og vi følger etter. Høylytt og selvsikkert. Nestemann står klar med lungene fulle av luft for å dra i gang neste sang. Alle stemmer i. Det er vakkert og det er så deilig.
Takk til forsangerne!
 
Takk skal også rytmeholderen ha. Ja, ja, ja, mange hater den «jævla» tromma, men i går var det noen anledninger hvor det funka så sykt bra at jeg fikk gåsehud. 1500 som klappa likt, sang likt og hoppa unisont som ville gitt en militær mester i slutta orden både våt og hard med presisjonen vi utviste.
Glem Garden og Military tattoo. Enga på Åråsen. Ferdig snakka.
 
Enorm takk skal også Tifo-gjengen ha. Allerede klokka 15 var de på plass for å montere flagg og legge ut annen tifo. De uhorvelig mange timene disse folka legger igjen av sin egen fritid er beundringsverdig. Ikke bare før matcha, men de står igjen etterpå, rydder og fikser lang tid etter at de fleste av oss har begynt å drekka øl igjen etter kampen. Det er en dedikasjon jeg bøyer meg dypt for. Tifo-folka, ikke øldrekkinga. Det greier de fleste.
Enga-tifo: 
Dere er helt rå!
For ikke å glemme KST, bussa og alle de andre frivillige.
 
Den seieren i går… Den stemninga… Den euforiske følelsen… Den er deres i dag, folkens!
 
Takk igjen for en herlig dag på kamp.
 
Det er sånne dager som gjør all motgang så verdt det. Sånne dager som gjør tilværelsen som Enga-supporter så sinnsvakt deilig. Det er sånne dager vi lever for.

Synd vi ikke får møte fugla neste år, da…  

Vi lever i en tid av krenka. Derfor må vi fortelle deg at ikke alle Klanens medlemmer nødvendigvis er enig i meningene til skribenten, ei heller styret. Dette er ting du må ta innover deg og takle i hverdagen din.

Bli medlem i Klanen!