Jeg bryr meg ikke om hva «alle andre» sier. DERE ER FANTASTISKE!!!

Media gulper opp gamle saker om tilskuertallene i den øverste divisjonen.
Spesielt Vålerenga er dårlige fordi klubben ligger i hovedstaden, hvor det hverken finnes andre klubber, andre aktiviteter eller folk som har flyttet inn fra andre steder.
Ikke glem at samtlige av Oslos befolkning lever og ånder for fotball....

Vi sang «øl og vold, skamslåtte bønder» i lang tid. Ikke bare en og annen, men så godt som alle holdt det gående. Jeg vet ikke eksakt hvor lenge, men det føltes mye lenger enn hele John Arne Riise sin comeback- sesong i norsk fotball eller tilleggs tiden om Rosenborg ikke leder.
Det er lang tid, ass.

Så har ikke alle trønderne flyttet til hovedstaden og alle hovedstadens tilhengere av Trollungan er ikke fra Trøndelag engang, men det finnes ikke viktig i slik statistikk, fordi da går den enkelt og greit rett i dass.
Man skal ha på seg klikkhore- hatten om man skal kalle seg journalist i landets største aviser og sammenligne tilskuertall med tilskuertall. Om Enga vant serien eller spilte for å unngå nedrykk, om det var skinnende sol eller vertikal regnstorm, eller om det var en tirsdag ettermiddag mot søndag formiddag, betyr absolutt ingenting for disse skribentene som ikke er flinke nok til å gjøre skikkelig journalistisk arbeid slik at de får seg en jobb man kan være stolt av.

Det er en ære å stå ved siden av de tusenene som velger å gå på kamp. Jeg er stolt av livet vi lager på tribunen for tiden.
Grupperingene som nå har gått sammen funker veldig bra. Det er høylytt synging og det er masser av det.
Litt tromming som ikke er sjenerende. Spredt hopping fordi, vel, det er ikke alle våre supportere som har medlemskap på treningsstudio (og de som har, kanskje ikke bruker det like mye som man burde), men det kommer.

Vi dro i gang et bredt spekter av sanger på tirsdag. Flere hiver seg på som forsangere. Flere hiver seg på i taktfast klapping, rungende synging og gledelig supporter ekstase!
Vi er på vei til eget hjem med skjerfet rundt halsen, stolthet i brystet og en stemme som ikke lar seg stilne.
Jævlig stolt av alle som stiller på stadion. Dypt takknemlig for de som tar seg fri fra jobb, skaffer barnevakt og av alle de som bruker av sin egen fritid til å være frivillige, slik at alle vi andre kan få den beste opplevelsen som er mulig. Jeg er kry som den kryeste hanen av å kalle dere medsupportere.

Jeg er derimot flau over hvor lavt såkalte journalister kan gå bare for å få noen klikk mer for øyeblikkets popularitet, enn å faktisk støtte opp om og promotere norsk fotball så godt det lar seg gjøre, akkurat slik vi supportere gjør. Uke inn og uke ut reiser vi land og strand rundt. Holder med laget vårt uansett hvordan det går. Like høyrøstet. Like stolte. Gull eller gråstein. Vi er alltid der.
Ok, så er det 5-6000 til som var med når vi kjempet om titler og medaljer. De kommer nok tuslende tilbake når skuta er på rett kjøl og fotballen er mer samba enn ett skritt frem og to tilbake (hvilken dans det nå enn er...).
For da vil media sikkert finne noe annet vås å trekke norsk fotball ned i søla med.
600.000 mennesker i hovedstaden og bare 8000 går på kamp (ok, kjøpt billett, da), for en SKAM!

La oss se på det med klikkhoreri- hatten til journalistene:
Ikke bare er det over 600.000 mennesker i Oslo, men over 5 millioner nordmenn i landet. Allikevel greier ikke media å finne 2-3 stykker som faktisk kan fotball, skjønner fotballsupportere, vet endel om journalistikk eller har litt vett i skallen. Skam for norsk journalistikk! Capisce?
Det er ikke så vanskelig å senke seg ned til deres nivå...

For det fjolset i media ikke har forstått ennå, er at jo mer de fryder seg over at norsk fotball går ad dundas, jo færre tilskuere som kommer, jo mer de snakker Eliteserien ned, desto færre vil være interesserte i å lese om den.

Så hva skal de skrive om da?
Du får ikke liker- klikk på jobbsøknaden, vet du.

Hva med oss, sier du? Oss supportere? Vi vil alltid væra her