Det er visst cupfinale akkurat nå. Tanken på fotball i dag har vært fjern fra 'bryr meg'- seksjonen av hjernen. Så plutselig kom den gode, varme følelsen som bare sport og venner gir...

Noe fyllesjuk stablet jeg meg på beina i dag og reiste opp til Oppsal for å hente guttungen, som har vært hos onkel og tante, så pappa fikk en Vål'enga-lørdag.

På vei hjem tok vi banen til Helsfyr og bussen videre. Bussen kjørte forbi det byggverket som skal bli vår hjemmebane.
Vårt stadion. Vår lekegrind. Vårt hjem.

"Det blir vel bra" sa min bedre halvdel. Jeg så på guttungen min. Så på stadion. Barndomsminnene fra Bislett skyllet over øynene som livets revy. Det ble varmt. Synet ble uklart for vesken som fylte seg og rant over kantene på øynene. Så satt jeg der og grein. En 42 år gammel, fyllesjuk kar på 21- bussen med sin lille sønn på fanget.

Det skal bli så sinnsykt bra. Utallige fyllesjuke dager, edruelige dager og alle andre typer dager skal vi få oppleve på vår nye stadion.
Jubel, hese stemmer, en knusende klem og mer gledestårer.
Dette må du bare bli med på. Jeg ville ikke vært årene på Bislett foruten og skal sørge for at min lille pjokk skal få oppleve samme fantastiske Vålerenga på sin egen storstue.
Så får cupfinale være cupfinale. Ingen av de på Ullevål i dag vil få den stolte, varme og tårevåte følelsen jeg fikk pga kjærligheten til klubben min.
En metallkopp mot en stadion er ingenting.
Det skal bli så godt å komme hjem...

All info om sesongkort finner du på vifsesongkort.no.
Medlemskap i Klanen finner du på klanen.no/medlem