I kjølevannet av kritikk, dårlige resultater og pressenekt ville klanen.nos to yngste bidragsytere ta en lengre prat med Morten Tandberg om hvordan ståa i VIF egentlig er. Ikke minst ville vi også bli bedre kjent med mannen som ofte går litt under radaren, men som uten tvil har en viktig rolle i Vålerenga Fotball. 

Etter å ha sittet rundt bordet med Morten i en times tid har vi lært mye, blant annet at han er herlig type som ikke legger ting i mellom. Derfor kommer ikke alt på trykk, men vi kan likevel love en god del snadder.

Vi møtte Morten etter treninga dagen etter seieren mot Løten. Han inviterte oss inn på lunsj, noe den mest sultne av oss satte stor pris på.  

Er du fornøyd med å bare være assistent eller ønsker du å bli A-lagstrener her eller en annen Tippeligaklubb?

-          Nå er jeg happy med sånn vi har delt det opp her. Vi har delt det opp sånn som jeg tror blir mer og mer vanlig i fotballklubber i dag. Det er færre og færre som har en hovedtrener som gjør alt mens assistenten bare henter litt kjegler og vester. Den gamle assistenttanken er i ferd med å dø ut og sånn verden kunne jeg aldri levd i. Det samme med Johannes sin rolle. Vi gjør jo mye av det som skjer på feltet og det som gjøres av analyse av oss og motstandere. For meg var dette en perfekt mulighet til å ta et steg opp og jobbe med bedre fotballspillere, mens jeg fikk gjøre nesten det samme som jeg gjorde i Bærum. Men på et høyere og proffere nivå, så per nå har vi en fin rollefordeling her. Likevel, er det klart jeg har ambisjoner.  

Hvordan er arbeidsfordelingen mellom deg og Johannes?

-          Den er strålende. Den sklir i hverandre og rundt hverandre. Vi gjør ting sammen vil jeg si. Han er strålende både som fotballtrener og som type. Også har vi med oss Igor da, men han driver mest med analyse. Han er også med på feltet og gjør en viktig jobb for oss. Samarbeidet fungerer godt.

Er det dere som styrer alt på feltet er Rekdal også med på å styre treningene?

-          Han er der som en observatør for det meste. Men han er på feltet stort sett hver dag.

Rekdal får jo stort sett all oppmerksomhet og du går litt mer under radaren. Er det litt deilig eller ville du helst at det var annerledes?

-          Det viktigste for meg er at jeg får jobba. Det er helt naturlig at Reka får oppmerksomheten i og med at han er hovedtrener, men også på grunn av alt han har gjort som spiller og trener. Det er helt greit for meg at det er sånn.

Når dere setter opp laget. Er det han som bestemmer eller er det diskusjon mellom alle dere?

-          Man må ha en sjef og han har alltid siste ordet. Det er klart vi diskuterer, og hvis jeg er uenig så kan jeg argumentere for å ta med han og han, mens Rekdal argumenterer for sin. Da kan han si ja jeg er enig, men hvis den argumentasjonen ikke går fram så blir det ikke mitt lag, men Rekdals lag. Så det er en sånn type setting der han har siste ord. Det er han som må fronte det her og da kan han ikke tenke: «Faen, jeg tok på tre Tandberg-spellere. Hvorfor i helvete hørte jeg på han». Men som sagt så prater vi og diskuterer dette før hver eneste kamp og han lytter på oss. Vi har en fin prat og dynamikk rundt det.

For eksempel det at Brown starter de to første kampene, mens Omarsson plutselig går inn som spiss i kamp tre. Er det basert på motstander eller er det rett og slett bare en såkalt vraking fordi han har brent så mange feite sjanser?

-          Det kan være motstander. Vi følte at «Desh» gjorde mye bra. Det som kom så lett og naturlig i treningskampene ble litt mer stivt nå. Jeg tror at hvis han hadde satt den fra fem meter mot Viking og kommet i gang, så hadde han hatt fem mål nå. Da hadde han kommet seg ned og vært rolig. Så brenner han den, også forplanter det seg litt. Da blir vår tanke at vi tar Deshorn ned og trent han godt, for det kommer 100 kamper i april og mai. Også er det selvfølgelig det at Elias er drit god!

Men litt mer om Brown. Han virker piggere, sterkere og tryggere nå enn i fjor. Kommer til store sjanser, men brenner de – som oftest over. Trener han mye avslutninger?   

-          Ja, masse. Men det er nesten som vi må forandre et innstinkt. For med «Desh» går alt i høygir hele tida. Ikke som f.eks Fredheim som kan roe ned, leke rundt der, og skyte fart ut av situasjoner. Med Deshorn er det 110% hele tida. Bang der, opp der, albue der, løpe etter der. Og det forplanter seg til avslutningene også, for da blir de på 110% også. Vi står på trening og sier «control your power Desh, control your power». Han har en vanvittig kraft i foten, den snerten. Han trenger ikke ta i for å skyte hardt. Jeg skjønner frustrasjonen fra supporterne, men jeg gir ikke han opp ass. Se på Skjønsberg og Næss, et av de mest solide stopperparene i ligaen. De griner jo når de møter «Desh».

Jeg er glad han ikke kan et kløyva ord norsk, for han får unødvendig mye tyn synes jeg. Han trener ræva av seg, er alltid blid, klemmer og tar bilder – uansett hvem som spør. Jobber også som bare det for integrere kona og barnet i barnehagen. Han er en så god gutt da.

Hva med Omarsson da, er han kun mulig å bruke som spiss eller også i en mulig kantrolle?

-          Ja, per nå. Vi kan bruke de sammen, men da blir vi to spisser som stuper inn bak. Vi pleier å være best når vi har en solid link mellom forsvar og midtbane, midtbane og spiss ved å slippe ned Grindheim og Fredheim. Vi kunne spilt med de sammen, men da hadde vi mista de linkene og det hadde gått utover prestasjonen til de andre. Også kan vi ikke bruke han på kant foreløpig fordi han sliter litt med forståelsen defensivt.

En ting vi har lurt på og snakka om sammen er hvordan det er for dere at Vålerenga har landets verste supportere i sosiale medier når det går dårlig. Hvor mye får dere med dere?

-          Jeg tenker sånn da ovenfor gutta våre: Hold dere for faen bare unna. Hvorfor oppsøke det når du veit du har tapt for Rosenborg hjemme og vært dårlig. Du trenger ikke sjekke Twitter da og oppsøke det. Finn på noe annet. Dra på kino eller et eller annet. Jeg klarer ikke kritisere supportere, for jeg veit hvor mye dette betyr for folk og da kan ikke vi forvente at alle skal være positive og nyanserte. Det er min mening. Men de får ufortjent mye skryt når det går bra også og jeg tror ikke vi hadde vært noe bedre hvis vi var en klubb der det ble skrevet litt her og der når vi vant og litt her og der når vi tapte. Men det man kan være litt forsiktig med er sånne rene personangrep. Det kan lugge litt for enkelte. Vi ber spillerne være fornuftige med bruken og ikke oppsøke alt hvis de vet de har vært dårlige.

La oss snakke litt om ny stadion. Det blir jo et løft for hele klubben og forhåpentligvis er jo du her fortsatt da. Åssen tror du det blir?

-          «Vi får håpe jeg fortsatt er her. Det hadde vært gøy.» sier han først med et smil. Før han utdyper: «Jeg tenker at stadion kan bli en veldig positiv ting. For meg er det mest positive med stadion at vi får et hjem. Det her er oss. Når vi går ut på Vallefeltet om morran nå er det Østensjø Kennelklubb som bruker banen til leking og vi må fjerne hundedritt og annet før vi kan begynne treninga. Det er sånn det er nå. Ikke utstyrsbod, ikke undervarme, det blir ikke måkt, det flyter søppel overalt. Sånn sett er det klart ny stadion blir et løft. Ingen kommer inn der og lufter bikkja si. Det tror jeg blir enormt viktig og at gutta kjenner at det her er dems. Ullevaal er fin den, men for meg har den ingen verdi. Det er ingen hjemmebane. Satt litt på spissen spiller de beste på Rosenborg like mye der som mine gutter med landskamper og cupfinale som i fjor. Vi får jo nesten aldri trene der eller noe. Det mener jeg er helt avgjørende for å lage seg den hjemmebanefordelen. Vi er hjemme, dere er hjemme, alle er hjemme. Spillerne vil senke skuldra mer. De er hjemme! Så den biten har jeg jævlig tru på.»

Etter at de to intervjuerne sporer fullstendig av og stort sett bare snakker om ting de er nysgjerrige på en periode, så begynner tiden å renne ut. Både Stig-Ove og Rekdal vil ha tak i Morten, mens vi må videre på jobb. Med Rekdal som tilskuer stiller vi siste spørsmål. Slår vi Tromsø?

-          JA! Rekdal ler og sier: «forventa dere et annet svar?»

Så rett kan man altså ha. Vi takker Morten for en hyggelig prat og at han stilte opp. Rett og slett en klassemann!