Vålerenga havna som kjent på en 6. plass i årets Eliteserie. I likhet med i 2014 er det vår beste plassering siden 2010, så man kan da ikke være så altfor skuffa. Eller? Vi går gjennom sesongen og kårer årets mål, årets spiller og årets skuffelser. 

I anledning at seriespillet er slutt og ballsparkekonkurransen på Sogn mellom Drammens anti-jentelag og Indre Ranheim var denne helgen, er vel en oppsummering på sin plass.

Rosenborg vant serien. Overraskende nok...
Trønderne har visstnok hatt hard kamp hele sesongen mot Brann, som kom på tredjeplass. Ja, vi er heller ikke helt sikre på hvordan dette fungerer, men i media har det altså vært en durabelig kamp om gullet mellom de som vant og de som kom på tredjeplass. Mellom der havnet årets komet, han tiltalte og resten av gjengen i rosenes by.

Ingen med litt realistisk sans trodde Vålerenga skulle vinne gull i år, men at vi er 22 poeng bak årets utgave av Rosenborg er skremmende. Forøvrig skiller det nøyaktig det samme som i fjor opp til bartefaen. Og det tror vi er hovedgrunnen til at ingen med hjertet i Vålerenga er fornøyde med årets sesong. Det har vært fremgang i form av at vi har klatret to plasser opp, men gapet opp til de beste har ikke blitt mindre. Sesongen 2018 har vist at Vålerenga fortsatt er langt unna å være et topplag. 

For å oppsummere Vålerengas sesong, så trenger du egentlig bare å se på de fem første kampene. Vi begynner med to tre-poengere uten å imponere og er høyt oppe før runde 3. Da blir vi selvfølgelig knocka rett tilbake på jorda og blir pissa på i både runde 3 og 4, noe som etterfølges av surmuling og dårlig stemning. Hva kommer så tror dere? Jo, nemlig en brakseier på årets tur til Kristiansand. Vi vinner 6-1 og alle som tok turen til Sør Arena er sikre på at verdensherredømme er rett rundt hjørnet. Og sånn fortsetter det sesongen gjennom. Kjipe tap blir etterfulgt av seier på overtid i derbyet, mens overbevisende seiere mot Brann og på Åråsen blir etterfulgt av en hodeløs feil som fører til tap mot Rosenborg på overtid. Det har rett og slett vært en berg- og dalbane hele veien. 

Etter nevnte tap mot Rosenborg ser det ut som lufta går ut av laget og resten av sesongen er en sofapute vi kan fise på resten av livet. Noen av de tapene og flere av de uavgjorte burde gitt mer poeng. Det er laget med trenere også klar over. De er skuffa de også. Men det er ikke noe vits å henge med hue. Fram med brystet og jobbe hardere. Bakover må vi tette igjen. Vi har vel rundt 60-70 angrep mot oss, men allikevel slipper inn 44 mål. Der må vi skjerpe oss. Fremover er det ikke like ille. I Eliteserien får landets best betalte spiller rundt en million kroner per mål han scorer. Selv med to mål på fotballforbundets julebord, betyr det allikevel masse bonuspenger for å nok en gang blitt forært Haralds pokal (ja, ballen var ute og ja, det var straffe). På den andre siden får strengt tatt Magnus Lekven en million per mål han scorer han også, men nå har de to veldig forskjellige roller og lønninger i sine respektive lag. For ikke å snakke om forskjell i mediedekningen. 

For selv om vi på tribunen har blitt kritisert for å starte med "blø for drakta, Vål'enga" for tidlig, så har det vært for mange kamper der det har sett uinspirert ut. 

Inntrykket man sitter igjen blir derfor at det ikke er noe særlig fremgang i dette prosjektet til Deila. Det blir rett og slett for mange unødvendige poengtap til å henge med. Man ser ikke lagene som tar medalje røre det til i så mange hjemmekamper eller at de avslutter sesongen med å vinne 1 av sine siste 10 bortekamper. 

Noe positivt har det selvfølgelig vært også. For det første er toppnivået høyere enn på flere år. Selv om det ble vist for sjelden, så viste kampene mot Brann og Rosenborg at vi virkelig kan hvis vi vil. 

Man må også ta med at troppen ser bedre ut nå. Den er fortsatt litt for lett og den savner ledertyper, men at det er mye potensiale der er det liten tvil om. Spillere som Finne, Horn Myhre og Näsberg har tatt steg, mens Ejuke har blitt noen hakk klokere. Jeg håper forøvrig sistnevntes egentrening består stort sett av skuddtrening. Han burde helt klart stått igjen sammen med Finne og preppa skudd etter trening. For får han det i orden kan han bli ordentlig god. Dessverre har ikke skuddfoten blitt noe bedre og bare tre mål fra han er altfor lite når man tenker på hvor mange sjanser han har hatt. 

Av spillere som har skuffa må Fridjonsson nevnes. En mann mange hadde skikkelig troa på, men som har spilt lite og ikke gjort det spesielt bra de gangene han har fått sjansen. Ryktene har gått på dårlige holdninger og det kan jo forklare hvorfor han ikke har starta mer. I tillegg har backene slitt og vi har sluppet inn for mye på dødball. Midtbanen heva seg klart med Abu inn, men har også den vært for ujevnt.

Offensivt er det selvfølgelig positivt med to karer igjen som som scorer 10+. Jeg tror det er første gang siden 2010. Nå er det altså slik at en som treffer bedre i taxa-kø enn på fotballbanen og får skrekkelig mye penger for å score mål, kun er på delt tredjeplass i egen klubb og ikke engang på topp 5 i fylket hva mål angår. Noe å tenke på når vi murrer over Bård og Sam som begge har dobbelt så mange nettkjenninger og kommer inn på 4. og 5. plass på toppscorerlista. 

Litt mindre gjennomtrekk i bakerste ledd, så løfter nok Adam seg igjen. Vi ser at toppnivået i laget allerede er høyt, men det er bunnivået og ikke minst alle de billige og enkle målene imot vi må demre opp for.

Det blir spennende å se hvem som dukker opp på treningsfeltet før neste sesong. Vi trenger en sjef. En til å kjefte og smelle når det butter imot. En til å løfte de andre. En kaptein som går i bresjen. Så skal det nok bli svung over ballsparkinga på Valle også. 

La oss avslutte med litt kåringer kåret av redaksjonen: 

- Årets mål: Carvalho hjemme mot Haugesund

- Årets spiller: Bård Finne

- Årets deiligste: Seieren på overtid mot LSK og det etterfulgte jordskjelvet på tribunen. 

- Årets beste hjemmestemning: Hjemme mot Brann

- Årets beste stemning borte: Borte mot Lillestrøm

Vi krever ikke så mye mer enn medalje i 2019. Sesongkortet er allerede kjøpt inn og i det vi runder 1500 solgte på supportertribunen, så hjelper Ronny oss med siste bit av tifo-opphenget. Med fler folk og landets beste tifo blir vi på tribunen bedre og vi har troa på at spillerne på banen følger etter. 

Vi lever i en tid av krenka. Derfor må vi fortelle deg at ikke alle Klanens medlemmer nødvendigvis er enig i meningene til skribenten, ei heller styret. Dette er ting du må ta innover deg og takle i hverdagen din.

Bli medlem i Klanen!