Endelig skal den norske fotballen i det absurde året 2020 sparkes i gang. Det er seriestart og det hele begynner med en tøff oppgave i Sarpsborg.

Det er en rar følelse å sitte her med ganske nøyaktig 24 timer til kampstart. Nervene er der og man kjenner at det er alvor igjen, samtidig som man føler et savn etter å få dra på kamp selv. Man vet ikke når det vil skje, bare at det skal skje så fort det er forsvarlig. Frem til det må man ta til takke med tomme tribuner og kamp på tv. Alle kamper jeg har sett fra Tyskland og Spania har gitt meg en treningskamp-feeling, men samtidig er det milevis bedre enn det som var situasjonen for bare noen uker siden. Da var det Hviterussisk ball det gikk i og selv ikke jeg satt meg ned for å se på det. Nå går det altså fra tysk og spansk til norsk og det er selvsagt en oppgradering, men samtidig er det ikke den følelsen man skal ha før en seriestart. Det er ikke fullt bortefelt, fulle busser og litt for fulle folk, men halvfulle puber vi må ta til takke med. En brukbar erstatning som vi får leve med en stund fremover. Nå er ikke jeg noen smitte-ekspert, men noe sier meg at det ikke er så altfor lenge til det blir lov med et ganske bra antall folk inne på stadion.

Vi får prøve å se litt på det sportslige før dette sporer helt av her. Som alt annet i 2020, så er ikke Vålerengas sesong enkel å spå. Det har den vel heller aldri vært, men akkurat i år er det vanskeligere enn på så lenge jeg kan huske. Vi gikk ut av forrige sesong med en forferdelig høstsesong og de fleste spådde at VIF ville havne i ordentlig trøbbel i 2020. Så røyk Deila til NYC og ble erstatta av en Fagermo som svært få av oss likte fra før. Da var tonen plutselig snudd til det positive igjen. Sånn funker altså en supporterhjerne, selv uten store forsterkninger i troppen.

Vi har dog fått inn Oldrup Jensen som er en herlig spiller, men utenom det er det mest spillere som har forsvunnet som har skjedd av overganger på Valle. I tillegg til dette er Tollås Nation tilbake og det er intet mindre enn ekstremt viktig. Han er i min bok kanskje den viktigste spilleren vi har. Så får vi se hvordan kroppen hans håndterer dette kjøret med kamper som kommer fremover nå. Ellers er det meste som vi kjenner det fra i fjor og Fagermo har jo faktisk offentliggjort 11’ern allerede. Den blir som følger:

Klaesson – Borchgrevink – Näsberg – Nation – Adekugbe – Oldrup J – Lekven – Shala – Dønnum – Finne – Vilhjalmsson.

En 11’er jeg må si jeg liker veldig godt, selv om man selvfølgelig savner en ordentlig målscorer på topp. Jeg sliter med å se Matti bøtte inn mål, men tar gjerne feil.

Ellers har man tydelig kunnet se av treningskampene at VIF virker mer solide defensivt enn vi gjorde i fjor. Det er selvfølgelig vanskelig å konkludere med sånt basert på to treningskamper, men det har hvert fall sett veldig solid og bra ut. Offensivt har det vært så som så, men det regner jeg med kommer seg etter hvert.

Når det gjelder motstander, så må jeg innrømme at jeg ikke har gjort så mye research i forkant her. De handla jo en hel haug av folk i fjor, men gjorde det dårlig. Nå har de bytta trener og mange tipper dem høyt før årets sesong. Skal man tro ekspertene er dette en kamp mellom to lag som havner på øvre halvdel, men bak medaljene. De fleste har Sarp over oss, så de får vel regnes som en knapp favoritt selv om hjemmebanefordelen ikke er så mye å snakke om med dagens situasjon.

Dette er uansett en fin match å starte med sånn jeg ser det. En tøff bortekamp mot en motstander vi har slitt veldig mot de siste årene. Sånn forutsetningene er nå bør mulighetene for poeng absolutt være til stede.

Jeg beklager at dette ble et rørete innlegg, men er det en ting du tåler i år så er det nettopp rørete innlegg som dette. Jeg sliter med å spå hvordan dette vil bli, men jeg blir overraska hvis ikke samtlige lag kommer til å variere noe veldig i prestasjonene i ukene fremover. Det må roteres og hele troppen må i spill. Molde og Rosenborg er dessverre i særklasse med sine tropper og forspranget opp til dem kommer til å være stort for laget som havner på 3. Der er det dog ingen som skiller seg sånn veldig ut. Neida, jeg lanserer ikke VIF som en medaljekandidat, men i 2020 kan faktisk alt skje.

Vi ses på puben! Snart ses vi på stadion.