Før Molde hjemme

(c) Grydis
(© Grydis)

At denne saken skulle skrives med et Vålerenga under streken trodde jeg virkelig ikke etter seieren mot Start sist. Men det er altså ståa før vi tar i mot Solskjærs menn til dyst på Ullevaal i kveld. På med arbeidshanskene igjen! 

Vi gjorde jobben i Kristiansand forrige søndag og det på til tider imponerende vis. Det var klasseforskjell på lagene, selv om vi som vanlig lagde mer spenning enn nødvendig. Også på tribunen var det klasseforskjell. Ikke bare fordi motstanden ikke var allverden, men også fordi vi leverte imponerende både i antall og lyd. Kort sagt fikk vi en etterlengtet, men særs nødvendig, opptur.

For bare tenk deg hvis vi hadde tapt der. Da hadde vi vært fire poeng bak kvalik nå og det ville vært fullstendig krise. For som vanlig fikk vi ikke noe hjelp fra fuglinfluensaen på Romerike, mens våre «erkerivaler» i Drammen ga bort poeng til Stabæk. Plutselig var vi tilbake under streken. Nå har vi kommet til august, en måned som har vært et mareritt i flere år nå. Om jeg ikke tar helt feil så har vi bare vunnet 1 av 12 kamper i august de siste tre åra. Det har vi ikke råd til nå, og det selv om kampprogrammet er tøft.

Først er det altså Molde. Et lag som har gått fra å være grå og ubetydelige, til å bli et av ligaens mest ufordragelige lag. Solskjær, Solbakken og hu dama i Tornekrattet er sterke bidragsytere til det stempelet.

De har i likhet med oss skuffa stort i årets sesong og ligger nå under midten selv om de var forhåndsfavoritt sammen med bartene. Med ett fattig poeng på de siste fem kampene er det ikke et lag stinne av selvtillit som tar turen fra "rosenes by". Men de har hatt et godt tak på oss de siste årene, og vi må faktisk helt tilbake til 2010 for å finne forrige gang vi slo dem. Det er sikkert også derfor jeg har en litt uggen følelsen før den her, for det går på en eller annen måte alltid galt mot Molde.

Det skal sies at nå tror jeg vi har en bedre sjanse enn på lenge på å slå dem. Det virker som lufta har gått helt ut av dem, og det er forståelig at et lag som skulle kjempe om gull sliter med å motivere seg for å komme seg opp et par plasser når gullet er langt utenfor rekkevidde uansett. De har også mista flere av stjernene sine og når en av midtstopperne knekker kragebeinet på vei hjem fra feiring av uavgjort hjemme mot Start, så skjønner du at det går tungt.

For vår del ser det bedre ut. Magnus Lekven har blitt henta fra Esbjerg og vil uten tvil forsterke dette laget. Mannen med 4 landskamper vil jeg tro går rett inn på en allerede sterk midtbane. Sammen med Sakor som var glimrende sist og Berge eller Grindheim blir det en midtbane som skal være sterkere enn den Molde kommer med. Og det er det lenge siden vi har hatt. Ellers er Wæhler klar igjen, men Nation har blitt skada og er ikke med. Det vil jeg tro betyr at vi får samme firer som sist, bare at de to bytter. Ellers blir det spennende å se om Kjelsrud Johansen får spille fra start eller ikke. Scora og var involvert i en annen scoring på de få minuttene han fikk sist, men likevel tror jeg han må starte på benken i kveld. Totalt sett begynner troppen å se bedre og bedre ut nå og vi skal ha gode muligheter til å slå Molde. 

Det er vel ikke så veldig mange av oss som er spesielt fan av mandagskamper. Norway Cup eller ei. Hvorfor kunne ikke kampen blitt spilt søndag som var første dag av turneringa? Hvis det kommer masse kids fra Sletta til Ullevaal, så skal jeg være stille, men frem til jeg ser det er jeg skeptisk. Men vi stiller naturligvis uansett, og sammen skal vi slå dette jævla Molde. For første gang på 12 forsøk. Og klatre over streken igjen. Vi ses på Ullevaal!

Heia VIF!