Poenget på Lerkendal viste oss at årets Vålerenga-utgave har tatt noen steg sammenlignet med fjoråret. Ikke fordi det ble poeng, men fordi Vålerenga var klart bedre enn Rosenborg store deler av kampen. Nå får vi se om årets Vålerenga-utgave også takler det som skal være en av sesongens "letteste" hjemmekamper. 

Vi må begynne å snakke litt om kampen på Lerkendal. I forkant av kampen hadde Horneland fått fyken, Børven hadde blitt klar og Skjelbred hadde i følge noen kommet seg unna karantenen han i utgangspunktet var pålagt. I tillegg hadde Rosenborg avgjort kampen i Bergen rett før slutt på en måte som passer best i en tegneserie. Fortvilelsen i Trondheim fra uka før hadde altså blitt snudd totalt i løpet av bare noen dager, og selvfølgelig rett før Vålerenga skulle komme på besøk. Når i tillegg Lundemo limer ballen i krysset fra 25 meter for første gang i sitt liv tidlig i 1. omgang, så må du ha en langt mer positiv sjel enn meg hvis du trodde vi skulle få med oss noe som helst fra den kampen. Derfor ble jeg mektig imponert over at våre gutter dominerte etter pause og fikk med seg poeng hjem. Det var både fortjent, deilig og overraskende. Spesielt med tanke på hvor tom tanken så ut til å være i siste halvdel av kampen mot Viking noen dager før. 

I dag kommer Aalesund på besøk til Oslo. Et lag som ligger nest sist med to poeng og hele 17 mål innsluppet på fem kamper. Lars Bohinens gutter har fått en røff start på comebacket i Eliteserien og venter fortsatt på sin første seier, samtidig som de har slitt med en del skader som de fikk i opptreningen etter epidemien. Jeg har ikke sett annet enn høydepunkter fra Aalesunds matcher, men du trenger ikke være en akademiker for å skjønne at det er forsvaret som har slitt mest. Offensivt har det sett helt greit ut og de har scora sju mål, det samme antallet som oss. Som sikkert mange vet så er lagets største stjerne en tidligere Vålerenga-gutt med navn Niklas Castro og ingen blir vel overraska hvis han scorer mot oss lørdag. I tillegg virker det som om vår tidligere venn Gudmund Kongshavn skal stå i mål for gjestene.

For vår del sier ryktene fra gårsdagens trening at Osame Sahraoui igjen får sjansen fra start til fordel for Finne. Finne som forøvrig har fått en rimelig svak start på sesongen synes jeg. At han ikke skyter med venstre på den sjansen han får etter noen sekunder på Lerkendal fatter jeg fortsatt ikke. Det ser også ut til at Tollås igjen er klar og starter mot sine gamle venner. Han og Näsberg har fungert bra, så det er naturligvis en opptur hvis han tåler sin tredje kamp på en uke. Det ble meldt om en endring til fra det laget som startet på Lerkendal, men hvem det gjaldt fikk vi ikke plukket opp. Dog er det veldig gøy at Osame får starte igjen (hvis det stemmer) og dette bør være en kamp som passer han bra. Vi møter et lag som slipper inn over 3 mål i snitt per kamp og da bør vi kunne forvente oss at våre gutter skaper en god del sjanser i løpet av 90 minutter. 

Sist gang lagene møttes i Oslo endte det 5-1 til Vålerenga. Året var 2017 og fire av målene ble scora av spillere som ikke er her lenger (Ejuke x2, Kjelsrud og Juklerød), mens det siste ble scora av en som er fra Vål'enga og som scora for noen dager siden på Lerkendal. 

Vi skal absolutt ikke ta noe for gitt her, det kan vi forsåvidt aldri gjøre. Ingenting er mer typisk Vålerenga enn at vi får et ordentlig mageplask etter et par oppturer. Tenningen til Bohinen, Castro & Co er det nok heller ingenting å si på, så at Aalesund gjør sin beste kamp for året i dag vil ikke overraske noen. Likevel er det ingen tvil om at det er sånne kamper som må vinnes hvis man skal henge med. Vi (Saggi) har allerede røra det til hjemme mot Stabæk og har ikke råd til for mange sånne. Tenk så kult det hadde vært hvis vi hadde hatt noe å spille om når dørene igjen åpnet på supportertribunen. 

Heia VIF!