Etter torsdagens exit i cupen er det vanskelig å motivere seg for en seriekamp mot Aalesund må jeg innrømme, men siden det bare er seks poeng ned til kvalik har vi fortsatt en jobb å gjøre. 

Kampen mot Godset må nevnes først. Jeg sitter her natt til søndag, godt over 50 timer siden tapet var et faktum, og er ikke i nærheten av å komme meg over det. Vi stilte opp i et bra antall og gjorde en god jobb på tribunen, men på banen var vi ikke i nærheten. Godset løp mest, ville mest, takla hardest og var rett og slett mest gira på cupfinale – utrolig nok.

Den feelingen var den samme jeg satte igjen med etter årets kamp på Åråsen også. Hvordan skjer dette?

Jeg regner med at spillerne, i likhet med oss supportere, hadde gledet seg til denne kampen lenge. Spesielt nå etter måneder uten tap og god selvtillit i laget. Likevel faller man sammen totalt når det gjelder som mest. Det er lov å ha en dårlig dag på jobben selvfølgelig, men innsatsen skal være der. Er man så opptatt av å unngå overtenning at det blir for mye av det gode?

En siste ting jeg lurer på er hvorfor vi aldri skyter fra distanse i en sånn kamp? Vi trilla ball rundt Godsets sekstenmeter, helt til vi prøvde en stikker som gikk ut av spill eller ut på kant der Godset var veldig klar på hva som kom. Jeg er ingen ekspert, men det blir ikke mål uten at det skytes. Og skudd var en mangelvare.

Men nok om cupen nå. Den tar vi neste år. Nå møter vi et desperat Aalesund som kjemper nede i sumpa, sammen med blant annet lsk. Av den grunn ser jeg flere skriver at de nærmest håper på tap her for å grave lsk enda lenger ned i søla. Jeg håper det ikke er seriøst ment. Taper vi denne kampen her og de andre under oss vinner kan vi være fire poeng fra direkte nedrykk. Med fem kamper igjen vil vi altså være på full fart ned i faresonen igjen. Forøvrig så er det så langt fra Vålerenga å legge seg ned på rygg og tape med vilje. Nei, vi lar Storhamar og annet ræl holde på med sånt.

Aalesund er et av lagene jeg har sett minst av i årets Tippeliga. I de jeg har sett har de vært grusomt dårlig og jeg har egentlig vært helt klar på at de kommer til å rykke ned sammen med Start. Jeg er litt mer usikker nå, men tror fortsatt at de rykker ned. Poenget er uansett at det er vanskelig å si noe hva som venter oss uten å ha sett noe særlig. De har scora fire mål i to kamper på rad og har sju poeng på de siste tre kampene. Med andre ord møter vi et formlag, et desperat formlag. Det er ingen enkel oppgave.

Det store spørsmålet er om vi får se et revansjesugent Vålerenga eller den versjonen vi så i Drammen på torsdag. Møter spillerne opp på jobb vinner vi denne kampen, for vi skal være og er et bedre lag en Aalesund. Troppen er offentliggjort og der savnes spesielt to navn. Fredheim Holm og Lekven. Ellers er det ingen overraskelser og det blir det vel neppe på laget som starter heller. Kanskje spillere som Stengel får en kamp fra start igjen?

Rekdal er nok som vanlig gira på å slå gamle «venner» i Aalesund og det tror jeg vi gjør. Det som ligger i potten er spill i Tippeliga i 2017. For med 33 poeng skal plassen være sikra.

Det blir vel neppe trangt om plassen på Ullevaal i aften, men vi som stiller får gjøre jobben vi er der for. Også gir vi oss med prat om å tape med vilje. Vær så snill. Vi får heller håpe Sogndal også gjør sin del av jobben...