Det ble en ny tung kveld hjemme mot Stabæk sist, men poenget vi fikk med oss var både deilig og fortjent. Nå skal vi til Ålesund, forhåpentligvis for å hente årets første bortepoeng. 

Ålesund har blitt en mareritt-by for oss de siste årene. Vi vinner aldri der borte, uansett hvor ræva Aalesund har vært og uansett hvor gode forutsetninger vi har hatt. Gullsesongen er altså sist vi vant på «danskebåten» og det er faen meg godt over 10 år siden. Den statistikken må det gjøres noe med. I dag.

Kampen mot Stabæk sist ble en ny frustrerende affære, men at vi fortjente poeng er det vel ingen tvil om. I ettertid var det et voldsomt gnål om straffen som ble gitt, men han keeperen kan takke seg selv. Han går inn utrolig klønete med knottene først og treffer Finne klokkeklart på leggen. Hadde det samme skjedd på midtbanen, så hadde alle vært enige om at det var et klart frispark.

Nok om det riktige straffesparket nå. Vi starta trått mot Stabæk og brukte lang tid på å komme inn i kampen. Da vi hadde tatt over kampen setter Stabæk inn kampens første mål, og vi ender nok en gang opp med å måtte jage. Rett i forkant av scoringen brenner vi en sjanse som samtlige på tribunen hadde satt i garnet. Da blir det tungt. Etter pause styrer vi kampen, men skaper ikke så mye. Likevel var det fortjent at vi fikk med oss poeng. Forhåpentligvis klarer laget å bygge selvtillit av den sene utligningen og ta styringen mot AAFK fra start.

En gladnyhet før kveldens kamp er at Moa er tilbake i troppen. Han starter neppe, men kan være en joker siste 20. Formen er vel neppe all verden, men en ting er sikkert og det er at vi trenger å få i gang han. Fredheim Holm er også tilbake i full trening, men er ikke i troppen. En som er tilbake i troppen er Keita. Spilleren som får mest oppmerksomhet i troppen og som snart forsvinner igjen kan vel kanskje bidra litt snart? Ellers tror jeg ikke det blir så mange endringer sammenlignet med laget sist. Näsberg måtte ut tidlig den gang, men er med igjen nå og da er han vel klar for spill vil jeg tro. 

Dagens motstander er gode om dagen. De slo Molde sist og har tatt poeng på Lerkendal. På topp for dem herjer vår gamle venn Mos, mens B H Riise på midten naturligvis er det svakeste ledd. I tillegg har de hatt en keeper som har «stått på huet» i serieinnledningen. Ser du på laget på papiret, så ser det ikke veldig skummelt ut, men vi må uten tvil heve oss for at vi skal vinne der borte. Samtidig er de «bare» fire poeng foran oss på sin femteplass, så Eliteserien er ekstremt jevn bak det suverene bartepakket.  

De neste fem dagene vil si mye om hvordan denne sesongen vil bli videre. Får vi to gode resultater der er vi med, mens vi med nye tap vil gå inn i et knalltøft program godt plassert i gjørma. I kveld står det med andre mye på spill. Den forjævlige rekka med resultater i Jugendbyen må brytes og vi må henge oss på lagene på øvre halvdel. Nå er det opp til dere, Vålerenga.

Jeg har troa, men har ingen anelse om hvorfor.

Syng høyt, syng Vålerenga!