Onsdag til uka tar vi det siste steget mot finale, det nest siste steget mot Haralds pokal. 

Vi spiller først mot Rosenborg borte på søndag, men la det ligge nå.

Vi snakker heller om neste gang vi skal spille hjemme. Hjemme på vår vidunderlig flotte arena, arenaen med de høylytte tilskuerne. Søndagen var en opplevelse så stor at jeg har gitt opp å sette ord på den. De orda finnes ikke i mitt vokabular.

Og jeg blir nesten aldri målløs.

Når Amin Askar tweeter om at han aldri før har vært på kamp i Norge der lydnivået er så høyt at han ikke kan snakke med sidemannen, forteller det ganske mye om stemninga. 

Det gikk ikke så bra på banen forrige gang, da. Jammen møtte vi Sarpsborg 08 da også.

Vi fikk juling på banen, mest fordi våre karer sto med lua i hånda og bare så opp på de fullsatte røde og blå tribunene. Spillerne var så beveget, så imponerte og så satt ut av deres eget hjemmepublikum at de helt glemte hvorfor de var der.

At de var der for å krige, at de var der for å spille fotball.

At de var der for å gi alt.

Så da ble det tap da.

På onsdag blir det en helt annen greie. Vinn eller forsvinn, kjemp eller snuble i det siste hinderet før finale. Gutta veit dette. Gutta er mentalt forberedt på heksegryta som møter dem. 

Spillerne ante jo ikke at Vålerengas supportere kunne være så inn i hampen bra.

Og så mange!

Nå har de lært.

Og vi har allerede to tap mot Sarpsborg i år. Skal vi tape tre ganger for Sarpsborg på en sesong?

Det skulle faen meg tatt seg ut!

På onsdag er det kun en ting som gjelder, og det er å gjøre alt i vår makt for å komme oss til finalen.

Alt!

Om gutta ikke leverer fra øverste hylle, med hver eneste trevl av innsats de klarer å mobilisere i den kampen må de foran speilet på torsdag.

I det speilet skal de si til seg sjøl: Jeg er ikke Vålerenga verdig, jeg må finne meg en annen klubb. Så anstendige må de være, de kan ikke holde oss igjen. Da må de bort. I Vålerenga er det bare plass til spillere som gir alt og som blør for drakta. 

Heldigvis slipper de å se seg i speilet torsdag, for de kommer til å gi alt.

Gutta våre kommer til å ta seg til finalen, jeg kjenner det helt inn i sjela.

Og vi to, du og jeg, vi skal være der da det skjer. Sammen med den fantastiske Vålerenga-fansen. 

Onsdag 20.15 på Vålerenga kultur og Idrettspark. Hverken sesongkort eller Vallekort gjelder til denne kampen, så kjøp billetter her  eller i den nye flotte Sjappa i stadionkroppen.

For du må komme å gjøre din jobb. Støtte gutta frem til seier, vi har en semifinale å vinne!

Og løfter vi øya fra semifinalen og ser videre skinner det. Helt der borte i horisonten skinner det.

Det skinner lyst, det skinner et voldsomt lys der borte.

Og det, min venn - det er skinnet fra en nypusset og blankpolert Haralds pokal.

Det er skinnet av vinnere, spillere som har gitt alt. 

Det er skinnet av evig ære.