Vi kan påføre Viking banesår i dag. La oss sende dem ned!  

Viking borte.

Langtur for de som har manna og kvinna seg opp og satt seg på Bohembussen. Jeg er ikke en av dem.

Ikke denne gangen.

De sitter nå og koser seg med liflig musikk og leskende drikke mens bussen ruller nærmere og nærmere høydepunktet for helgen.

Høydepunktet og målet for turen er kampen på Jåttåpåttå, eller Viking Stadion på forståelig norsk. Det er langt dit, men klart folk reiser, Vålerenga speller!

Jøss tenker vel du nå, om de kaller stadion sin for Viking Stadion, kunne ikke vi bare kalle stadion på Valle for Vålerenga Stadion da?

Vel, de har forsøkt å selge navnet på stadion sin i årevis, men de er bedre på forsvarsspill enn navnesalg uten at det sier så mye om forsvarsspillet, for Viking tar en Brann og rykker ned i år.

Viking og Brann viser gjennomføringsevne, det skal de ha. De er ikke som Lyn, som ikke makter å skifte divisjon. Gleden var stor da Lyn tryna på målstreken og mista opprykket i går. Diger high five til Korsvoll som klarte 2-2! Ennå større high five til NFF som forsøkte å hjelpe Lyn til opprykk og misslyktes radikalt. Ja, high five med en murstein altså.

I trynet. 

Nok om Lyntryn, jeg sporer så lett av.

For Vålerenga sin del handler det om at vi kan ta det endelige steget vekk fra alt snakket og stresset om nedrykk. For Viking handler kampen om å overleve.

De er desidert sist på tabellen med sine 18 poeng. De hadde fem tap på rappen før de overraskende slo Kristiansund 2-0 borte forrige søndag. Det er 15 poeng igjen å spille om og de har 9 poeng opp til trygg grunn før dagens kamper. Taper de i dag setter vi spikeren i kista deres. Da rykker de ned.

Jeg håper vi gjør det, for jeg liker ikke Viking. Jeg ønsker dem ned.

Men de vant altså forrige kamp og vi kan ikke tillate oss å senke oss en eneste prosent for da taper vi. De har ryggen mot veggen og øyner håp etter seieren forrige helg.

Det er alltid vanskelig å møte sånne lag.

Statistikken forteller at det er kamp nummer 50 mot Viking i Stavanger. Vi har lite flatterende 21 tap, 14 uavgjort og 14 seire der borte. Målforskjellen er negative 80-57.

La oss pynte litt på den statistikken så vi kan begynne å stille inn siktet på 7. plassen.

Plass nummer 7, ja. Den kan jeg litt om.

Det starta i 1977 - med vår første 7. plass i den øverste divisjonen. Det er 40 år siden i år og vi har kapra 7. plass 10 ganger på de 40 åra. Til sammenligning har vi vært på topp 4 ni ganger i samme periode. Fire gull, tre sølv, to bronse og en 4. plass.

Topplaget Vålerenga er en illusjon, dere. Lik det eller hat det, fakta er på bordet: Vi er hele Norges nummer 7. 

Men nå har jeg spora helt av igjen, dere må stoppe meg når jeg havner helt ute på viddene.

Kampen går i Stavanger klokka seks i kveld.

Er du der ikke, trekk til nærmeste kvalitetssikrede vannhull og se kampen med likesinnede. Og med kvalitetssikrede vannhull mener jeg den hellige treenighet.

Bohemen, Vålerenga Vertshus og Øst.

Kanskje får du gledesscener, kanskje får du plukka opp noen nye skjellsord.

Kanskje får du begge deler, en ting er i alle fall helt sikkert.

Det er kampdag og Vålerenga speller. Gutta våre er klare og skal gjøre alt de kan for å vinne.

Selv krysser jeg fingre, tær og alt jeg eier og har for at så skal skje.

Akkurat som vanlig. 

Heia VIF!