Juling, grisebank og blytung serieåpning. Likevel er det positivitet. 

Det er mange nye spillere på Vålerenga i år, og de er ikke samspilt ennå. Det var lett å se for de 784 fremmøtte tilskuerne på Valle i går. Feilpasninger, dårlig kommunikasjon og liten evne til å skape noe fremover prega Vålerenga sitt spill. Det var lite som tyda på at vi så en reell utfordrer til seriemestertittelen i går. En liten fugl informerte meg om at trener Monica Knudsen informerte styret om at kampen kommer for tidlig for hennes mannska..eh kvinneskap.. øh. tropp tidligere i uken.

Det hadde hun helt rett i! 

Vår tro på dette laget er imidlertid stor og fast. Vi har ryggen deres i tunge tider og vi jubler sammen når det går bra.  

Jeg foreslår dermed at vi legger den kampen bak oss, det er ikke engang vits i å leite etter noe å se bak resultatet. Vi får prise oss lykkelig over at bortekampen mot Lyn på onsdag er utsatt grunnet snø - ja, det er vinter i Norge selv om det er damer som aksler drakta. Det ligger så mye snø tett inntil banen på Kringsjå at det ikke er mulig å gjennomføre kamp. Det er visst ikke mulig å måke den vekk heller, så da må  man vente på varmere vinder fra sør smelter snø før den banen kan brukes. 

Det passer Vålerenga bra, for med utsatt kamp og påske gir det jentene tid til å bygge relasjoner med hverandre.   

Det positive i går må vi ut over sidelinja for å finne. Det er tre ting jeg ønsker å trekke frem. 

Publikumsfremmøtet må sies å være meget bra. I fjor kunne man lett håndhilse på samtlige andre tilskuere i pausen. Jeg skjønner at det kom en del ekstra grunnet serieåpning og god motstand, så om man klarer å ligge på et snitt på 500 eller over gjennom sesongen er det meget bra i norsk målestokk, men da må vi får se en helt annen fotball fra de vakre (i) blå. 

Stemninga var meget god. Det forundrer meg stadig at det er mulig å lage så god lyd på vår nye stadion. En meget iherdig gjeng ledet av spillere fra Vålerenga Unified ble supplert med noen fra Klanen og Ikaros som pleier å frekventere tribune sør - fra  og vips var det knallgod stemning kampen gjennom.

Den siste store positive saken jeg vil trekke frem er pausa! I pausa kunne man som vanlig dødelig kålhue gå inn i kafeteriaen og kjøpe øl - helt uten å være spesialinvitert i form av å være VIP. Du kunne ikke ta med pilsen ut på tribunen før den var innabords, men det er vi vant til fra en del andre land.

Tilbud om pils i pausa har jeg aldri opplevet på norske fotballtribuner før, mitt eneste møte med slik luksus er i DNB-arena i Stavanger og der spiller de med puck.

Det er veldig deilig å ha muligheten til å nyte en pils i pausen. Nå ser du sikkert for deg rabiat oppførsel på linje med nikkersadelen i Holmenkollen, men det hele foregikk helt uten oppstandelse. Det eneste var at Rune brukte utestemme inne, men det gjør han jo alltid.

Og med slik luksus tilgjengelig blir et kvarters pause litt snaut, så jeg tror vi må vurdere 30 minutters pause på damekamper. Få det på!

At det ikke eksisterer et slikt tilbud til vanlige publikummere også på herrekamper er for meg en gåte. Det er mange kroner ut av vinduet for de norske klubbene.

Vi er ikke veldig bortskjemt her på berget når en flaske pils i kafeteriaen i pausa frembringer følelsen av eufori. Ma satt faktisk å følte at man gjorde noe ulovlig, det var veldig spesielt.

Kort oppsummert var det pinlig og veldig vondt å se jentene tape 5-0 for kanaripakket, men antall fremmøtte var bra, stemninga var bra og tilbudet til publikum i pausen var aldeles fantastisk.

Vi har opplevd tap før, og vi kommer til å oppleve tap igjen. 

Vi gleder oss allerede til neste kamp.

Det er sang, det er stemning - og det er pils i pausa! 

Heia VIF!         

Vi lever i en tid av krenka. Derfor må vi fortelle deg at ikke alle Klanens medlemmer nødvendigvis er enig i meningene til skribenten, ei heller styret. Dette er ting du må ta innover deg og takle i hverdagen din.

Bli medlem i Klanen!