Jordalparken skal rustes opp i forbindelse med bygging av Jordal Amfi. Her er status i det sprenginga tar til.

Nå er Jordal Amfi jevna med bakken og de siste rester av betong er kjørt bort. Sprengningsarbeidet er i gang og Hovinbekken skal opp i lyset igjen. 

Selv om brorparten av Vålerengas supportere nok er mest interessert i selve hallen skjer det mye på utsiden også. 

Undertegnede stabla seg inn på et nabomøte i mai. Møtet tok for seg selve parken - Jordal Idrettspark - og hva man ønsker at parken skal være. Det lå et initiativ i møtet til at naboer, og dermed brukerne av parken, skulle få anlening til å komme med innspill og ønsker. Man er opptatt av å skape en levende park som brukes flittig. 

Mandatet til å utvikle parken ligger hos bymiljøetaten, men siden deler av Hovinbekken skal opp fra den famøse og vanskelige kulverten som renner under Jordal er også Vann- og avløpsetaten involvert. Disse etatene samarbeider selvfølgelig tett med Kultur og Idrettbygg - som har ansvaret for oppføring av selve hallen og tilbakeføring av kunstgressbanen. Skateparken bygges av Idrettssekretariatet hos Bymiljøetaten.   

Tilstede på møtet var landskapsarkitekten og representanter for etatene samt et bredt utvalg av naboer.

Jeg skal ikke bli veldig detaljert, men heller nøye meg med lett skissering av planene.

Når det gjelder Hovinbekken, som har sitt utspring på Årvoll, skal deler av den opp i lyset i et vannspeil som blir liggende omtrent på høyde med apparatene som står ovenfor kunstgressbanen. På oversiden blir det gangveier og gtøntarealer. Vannet ledes ned foran kunstgressbanen der det blir en dam og bekken føres videre langsmed banen og ned til veien der bussene snur. Bekken får lav vannføring og utformes med slake sidekanter slik at det er enkelt å komme seg opp av den.

Kulverten under Jordal blir liggende. Hovedtiltaket som gjennomføres for å forhindre flom er at det blir etablert et overløp i bekken, som er koblet inn på kulverten. Når vannføringen i bekken blir for høy, som regel ved flom, vil vannet renne ned i overløpet. Kulverten vil da ta unna overskytende vannmengder og hindre flom. Som en liten funfact kan det nevnes at kulverten er såpass romslig at man lett kan stå oppreist i den - det sier litt om dimensjonene.

Det anlegges turvei langsmed bekken, og den blir en del av turvei D2 som går helt opp til Grefsenkollenturveisystemet i Oslo. Samtidig vil gangveier på tvers av parken - med tilhørende broer - sørge for at parken henger fint sammen. Kunstgressbanen flyttes ikke, og skateparken beholdes(Planen er fornying i 2019).

Adkomstvei til hallen vil fortsatt være fra Jordalgata, ikke skjønner jeg hvordan de skal få plass til alt - bekk, gang/sykkelvei og bilvei mellom ungdomshallen og kunstgressbanen, Der blir det trangt om saligheta.  Det blir vesentlig færre parkeringsplasser i området. Det er mulig det vil irritere deg, kanskje tilogmed kraftig - men det frigjør plass til aktiviteter for barn og unge som bor i området. Det er da noe! Parkeringsplassen foran idrettshallen vil utvides noe.    

Kommunen kaller parken for Jordal Idrettspark, og prosjektet er fortsatt i forprosjektfasen. Til høsten skal det detaljplanlegges, og man starter bygging i 2018. Det er verdt å merke seg at parken er en del av tilhørende rekkefølgekrav som må oppfylles for å kunne åpne opp ishallen for bruk. 

Parken må altså ferdigstilles før Iskrigerne slipper til. 

(Artikkelen fortsetter under bildet)

(© Bymiljøetaten, Oslo kommune. )

Hundremeterskogen beholdes, men den skal ryddes i og det kommer kanskje belysning der. 

Det virker som om kommunen ønsker å legge områdene i parken mest mulig til rette slik naboene ønsker. Siden detaljplanlegginga starter i høst er det fortsatt uvisst hvordan parken blir seende ut, og hvilke aktiviteter det skal legges opp til i parken, men det kom inn masse forslag.

Jeg gleder meg til å se parken ferdig, og det naturlige midtpunktet i parken er selvfølgelig ishallen, Vålerengas nye storstue. La oss håpe parken og storstua blir flittig brukt både sommer og vinter.

Området fortjener en fin park som oppleves som trygg og god - der terskelen for bruk er lav og mangfoldet stort, selv om man ikke driver organisert idrett. 

Vi takker prosjektleder i Bymiljøetaten Dan Paulsen for gode innspill og lån av bilder.