Mye har skjedd siden vårsesongen var over i fjor sommer. Vålerenga er gjennom en ekstrem forvandling.

Serien 2017 er halvveis, og det er naturlig å se på utviklinga laget i vårt hjerte har hatt siden seriestarten i fjor. Ikke bare er det naturlig, men det er gøy også, det ser nemlig lyst ut.

Sjøl om vi ikke troner helt øverst på tabellen (ennå) har vi hatt en flott sesong så langt. Den står faktisk i vidunderlig kontrast til fjorårets labre vårsesong.

Denne helgen spilles serierunde nummer 16. Vi må som kjent vente til 12. oktober før vi fullfører den runden sjøl, men vi har altså passert halvspilt serie sesongen 2017.

Husker du hvordan vi lå an etter 15 serierunder i fjor? Du gjør ikke det, nei. Du har vel fortrengt det, men la meg pirke litt i de gamle sårene dine.

Etter runde 15 i fjor lå vi på direkte nedrykk!

Det var helt jævlig. 

Vi hadde 11 poeng på 15 kamper - tre seire, to uavgjort og 10 tap. 15 mål rett vei og 22 i sekken.

Vi har stort sett de samme spillerne i år som i fjor, men forvandlinga det siste året har vært ekstrem.

Etter de første 15 rundene i år har vi halvert antall tap og doblet antall seire. Det er en veldig god prestasjon. Seks seire, fire uavgjort og fem tap. 21 mål rett vei og 20 i sekken.

Åtte av de 20 måla i sekken kom i tapene 4-3 mot Haugesund 4-0 mot Molde - i april. De siste 12 baklengs har kommet på de øvrige 13 kampene.

Og viktigst av alt: Vi har dobla poengfangsten i forhold til i fjor. 6. plass og 22 poeng er noe ganske annet enn 15. plass og 11 poeng. Vi er i skrivende stund fire poeng unna medalje.

Vi er på rett vei nå. Ett tap på de 11 siste kampene. Ubeseira i serien siden 21. mai og har siden det bla seier mot Lillestrøm og Tromsø, poeng i Bergen samt avgjort mot Rbk - i en kamp vi burde vunnet.

Siden i fjor sommer har vi bare syv tap i serien på 30 kamper - i fjor vår hadde vi 10 tap på 15 kamper.

For en vidunderlig snuoperasjon det har vært. 

Det ser unektelig lyst ut nå? Tallene sier det ser lyst ut. Tallene sier vi er på rett vei.

Ronny Deila er på rett vei i prosjekt topplag. 

Spillerne er noen samhandlingsmønstre og spissing av scoringsform unna noe stort og det er nå det gjelder.     

For vi hadde en ekstremt bra høstsesong i fjor. 27 poeng på de siste 15 kampa. Det holdt til 4. plass på høsttabellen. Skal vi overgå det må vi stå på. Og det må vi om det skal bli europacup på Valle og Enga i Europa neste sesong.

Det vil vi jo ha.

Og for å hamre inn at høydepunktene står på rekke og rad fremover har jeg ikke engang nevnt at vi fortsatt er med i cupen - drømmen om cupfinale er bare tre kamper unna, og vi flytter hjem til egen stadion i september og legger der et økonomisk fundament som kan sikre oss topplasseringer år etter år. 

Og Adam Larsen Kwarasey har signert!

Det legges ned en fantastisk innsats av alle i klubben. Erik Espeseth er på rett vei i prosjekt toppklubb. Det ser ut til at vi klarer å revitalisere Vålerenga nå:

• Som et fotballag folk vil se - Vallekortet som gir deg alle seks seriekampene på ny stadion til prisen av fem selger bra.
• Som et fotballag som har mange og dedikerte supportere som alle trekker i samme retning. Det er noen år siden sist.
• Vi supporterne får Norges feteste supportertribune, det er en attraksjon i seg selv. Vi har i hele år vist at vi er best i Norge.
• Sponsorene responderer godt på ny arena og sportslig satsing.
• Egen stadion gir et helt annet inntektgrunnlag enn Ullevaal.

Opptur sportslig og opptur økonomisk, og Europa lokker i det fjerne.

Gud bedre, det ser lyst ut nå.

Livet som Vålerengasupporter er en lysfontene! Gi meg solbrillene mine, for nå er det lyst. 

Og du? Pell frem dine egne solbriller og hold deg fast, nå går det oppover og du skal bli med til himmels! Skaff deg Vallekortet og bli med på å lage fotballfest på fotballfest på Valle i høst.

Du veit du vil! 

For det er i sannhet en lys og lykkelig tid vi er inne i.

Heia VIF!