Ute av cupen, langt nede på tabellen og ingenting ser ut til å fungere. Det er tungt nå.  

Det er de harde fakta. 

Forrige gang vi vant i serien var 24 juni. Vi får ikke spillet til å sitte, vi slipper inn enkle mål og vi klarer knapt å produsere sjanser, langt mindre score på dem.

Det er de harde fakta.

Det finnes en del andre fakta også.

Deilige fakta.

Vi knuste Lillestrøm 3-1 hjemme. Det alene er verdt sesongkortprisen. Vi slo Rosenborg på Lerkendal for første gang siden 2006.

Vi kom oss til semifinale i cupen for første gang på ni år.

Supporterne står sammen og drar i samme retning. Det har løfta oss tilbake til gamle høyder - i hele år.

Og vi har nytt stadion!

Dette er deilige fakta!

Du trodde vel ikke at sportslig suksess skulle komme helt av seg selv bare spillerne fikk flytta garderobe 200 meter lenger ned i gata? At de skulle bli voldsomt mye bedre av å slippe å ta buss sammen til "hjemmekamp" på vestkanten?

Vi må gi Ronny og teamet hans tid. De har bedt om tid for å bygge stein på stein. Selv om det nå oppleves som om de river ned igjen det de har bygd opp så langt må vi beholde troa.

Troa er jo alt vi supportere har.  

Så hva kan vi supportere gjøre i tiden frem til vi får det laget vi mener vi fortjener? Kan vi bruke tida til noe godt og konstruktivt som kommer klubb og oss selv til gode?

Selvsagt.

Vår oppgave er å sørge for stemning når Vålerenga spiller. Der er vi allerede jævlig gode, alle som har tatt turen til Vålerenga kultur og idrettspark veit det. Sjøl om laget ikke evner å levere gjør vi det - uavhengig av resultat, vi har ikke vunnet der ennå.

Likevel har stemninga vært elektrisk.

Den siste halvtimen i går var massiv - og det skjedde ingenting på banen som tilsa at den skulle være det. Håpløsheten tok oss aldri, og det er veldig, veldig bra.   

Vi kan bruke tida på å finne oss til rette på ny tribune. Vi kan bruke tida på å utvikle oss videre.

Til å bli ennå bedre.

Det er nå de ekte supporterne går i seg sjøl, finner den indre drivkrafta som gjør at Vålerenga er alt og brøler.

Brøler til brønnpissere som nyter å slakte laget "sitt" på de mest bisarre måter på sosiale medier. Som ser ut til å kose seg mer jo verre Vålerenga gjør det. Jeg blir kvalm av dem. De hjelper ikke til med en dritt, de fleste går ikke på kamp engang. 

For en ynkelig gjeng med "supportere".

Brøler til dem som tror andre lag er bedre enn oss.

Vi er jo best i Norge, vi bare sliter med å få ut potensialet vårt.

Brøler fra tribunen hver gang Vålerenga spiller.

Vi supportere kan ikke gi oss, vi kan aldri gi opp.  

Skal vår nye stadion bli et uinntakelig fort må vi ha reisverket klart når gutta på banen starter å levere. For det kommer de til å gjøre - før eller siden.

Vi kan bruke tida til å sørge for at stemninga på vår stadion er en viktig del av reisverket til cupgull og seriegull.

Den nye stadion er ferdig og åpnet, men jobben fortsetter.

Jobben vår vil alltid fortsette, vi kommer aldri i mål - vår jobb blir aldri ferdig.

Vi er ute av cupen, men vi må sikre plassen i eliteserien. Sesongen er på ingen måte over, og den jobben skal vi klare.

Den jobben starter allerede på søndag. Vi skal knuse Brann.

Det som skjer på banen får vi gjort svært lite med, men på tribunen er vi konger.

På tribunen herjer vi, og der skal vi knuse Brann. Lett!

Så får vi håpe at laget og spillerne allerede på søndag finner tilbake til systemene sine, og får til det de øver på resten av uka.

Det kan jo hende.

Vi sees mot Brann, vi har en kamp å vinne!

PS. Start å legge av kroner til siste serierunde og be om fri mandagen etter. Det kan hende vi er i en situasjon der vi må slå Sogndal borte for å klare oss. Da må du til Sogndal du også. 

Vi rykker aldri ned..