Hei lørdag. I morgen drar vi på tur igjen.

Tro.

Bussen til Trondheim i morgen er langtfra full. Kanskje ikke så rart, når NFF i sin store visdom setter opp kamp søndag 20.15.

Det er mulig at de, i likhet med de forhatte fugla, tror Vålerengas supportere vanker på plata og dermed ikke er opptatt av tid, jobb og unger.

Vi møter Ajaxdødaren Rosenborg. Hele Europas Rosenborg, troillungan. Sjarmklumpene med Helland i spissen.

Møkkalag. Sutrepeiser. Han rike i klassen som har råd til alt. Dommerens kjernevenner, bortskjemte drittunger.

Er det noen vits i å reise opp for å se dem ydmyke Vålerenga?

Jeg har sett gutta våre spille glitrende fotball i år, jeg har sett dem blø for drakta. Jeg veit dem er i stand til å slå Rosenborg.

 Jeg har troa på at gutta får det til.

Har du troa kan du bli med meg på tur. Møt opp uttafor Bohemen klokka litt før 10 i morgen. 400 spenn koster herligheta. Du får en bråte nye venner på kjøpet og DJ Jossi sørger for musikken.  

Håp

Jeg håper gutta leverer årsbeste i morgen. Da blir det semifinale i cupen. Men lista ligger der, vi må ha årsbeste for Rosenborg er gode. Muligens er de litt ute av likevekt nå, siden de er videre i Europa League, muligens prioriterer de ikke den norske cupen like høyt, for det er ikke penger i den.

Vi har sjansen til å klå dem.

Den norske cupen er bare ære. Men for enhver supporter er æren alt. Jeg vil ha opplevelsen av cupfinale igjen. 

Jeg vil til Ullevaal rundt advent og se gutta våre spille finale. Jeg har fått med meg samtlige cupfinaler Vålerenga har spilt, de to siste fra tribunen. i 1980 laga mutter boller og jeg fikk brus på en søndag. Solo. Vålerenga vant 4-1 mot Lillestrøm. Lillestrøm som hadde rappa de beste spillerne våre.

Herregud så stort det var for en 10-åring, selv om vi ikke fikk tak i billetter.

Boller, brus og seier! 

Kjærlighet

Det er bare en uke siden jeg forbanna klubb og spillere på groveste vis etter tapet på Orderud gård. Til forskjell fra mange andre velger jeg andre kanaler enn Facebook og Twitter på å få ut frustrasjon. Folk som pisser på sin egen klubb offentlig er tynn suppe, stakkarene som gjør det har ingenting skjønt og de fortjener null respekt.  

Det var noen tunge dager etter det tapet. Tap mot Lillestrøm er uhyre vondt, og jeg sa at jeg ikke lenger gidder å bruke tid og penger på å følge Vålerenga.

Jeg sa faktisk det. I affekt, jeg var helt der nede.

Likevel møter jeg opp uttafor Bohemen klokka ti for å reise i morgen.

Gullfiskhjerne. Teflonhjerne.

Supporter.

Jeg setter meg på Buhembussen og reiser til Nidaros. Fordi Vålerenga spiller og de skal ha støtte på tribunen.

Vålerenga er mitt lag, jeg er villig til å gå i døden for laget mitt. Det er åpenbart ikke nødvendig for jeg lever ennå, men jeg skal gi alt på tribunen i morgen.

Fordi jeg elsker Vålerenga.

Vålerenga er mitt lag og jeg er der for å gi alt.

Jeg oppfordrer spillerne våre til å gi alt i morgen.

Det er David mot Goliat og cupen er viktig.

Gi alt!

For meg som reiser.

For klubben vår.

For æren. 

For Vålerenga!