Påskekrim del 2: Hvem drepte Martin Borre?
(© MortenN)
Klanen.no gir deg de gode opplevelsene. Også frysninger. Her er andre del i vår påskekrim «Hvem drepte Martin Borre?».
Andre del
Spesialetterforsker Kjell Christiansen er kald og rolig. Han fryser.
Han kjenner på hodepinen etter whiskyflaska han tømte i ensomhet etter at kona hadde lagt seg i går. Rastløsheten han alltid føler blir mindre når han får satt seg ned alene.
Alene med den engelske fotballkortsamlinga og en whisky.
Grateful Dead hadde som alltid akkompagnert seansen. Et liveopptak fra 1977 han hadde byttet til seg på kassett med en likesinnet fra Toledo, Ohio, USA.
Han fyrer opp en kistespiker av merket Lucky Strike, mens han stille forbanner den kalde dagen. Han stiger ut av bussen, og setter sine blodskutte øyne i sin kollega og assistent Elling Joste.
«Elling – skulle ikke du på busstur i dag?»
«Nei, vi måtte avlyse turen da veiene over til Vestlandet er stengt grunnet storm. Det er ikke engang kolonnekjøring over fjellet nå.»
Elling Joste er ivrig busspassasjer og bruker fritiden til å kjøre buss rundt om i vårt langstrakte rike. Den godlynte sørlendingen hadde ment seg til Haugesund og tilbake i dag, men været får ingen gjort noe med.
Nå var han altså på Valler sammen med Kjell, etter et tips som kunne ha noe med den plutselige forsvinningen til Martin Borre å gjøre. Borre er som sunket i jorden.
Elling kikker bort på Kjell. Han kjenner dunst av gammel whisky og eim av sur røyk komme drivende mot seg.
«Han er en drivende god etterforsker, men han lever for hardt», tenker Elling, mens han smiler godmodig og drar lua litt lenger ned over ørene.
De står foran hovedinngangen til skøytebanen på Valler-feltet, hører frydfulle barnestemmer og lyden av skøyter mot is i bakgrunnen.
«Tipseren mente at han hadde hørt gravelyder fra velodromen da han gikk tur med bikkja i natt», sa Elling. «Ingen graver midt på natta med mindre de skjuler noe, og den tidlige våren har medført at telen har gått sjøl om det er kaldt i dag. La oss ta en titt.»
Velodromen sto klar til sykkel-vm i 1993. Etterbruken begrenset seg til parkeringsplass for ansatte i nybygget ved E6. Trist, men sant. Men nå skulle velodromen igjen vekke oppsikt i idretts-Norge.
Plassen er nesten tom, men noen biler står der. En gammel Lada uten skilter står klønete parkert, på tvers i forhold til de andre bilene. De går bort til den slitne russeren.
Kjell Christiansen kan se at noen har forsøkt å skjule at det er gravet under bilen. For en legmann er ikke slikt mulig å se, men det er ikke uten grunn at kollegene har gitt ham tilnavnet «Falken».
Han ber Elling forsøke å rulle bilen vekk. Brekket står heldigvis ikke på. Bilen flytter seg.
«Elling!» Kjell Chrisitiansen sperrer opp øynene og mister røyken i ren forbauselse: «Ser du hvor vi er?»
«Å Herre Jemini, klart jeg gjør. Det er jo midt på lyse dagen?»
Men det er ikke lysforholdene Kjell tenker på.
«Elling! Den eller de som har gravd her i natt har gravd NØYAKTIG der det første spadestikket til Vallerengens nye stadion skal tas i sommer. Alldeles midt i midtsirkelen!»
Kjell Chistiansen vet dette fordi han, som sin kollega Elling, er stor tilhenger av Vallerengas fotballag. Det er derfor han hadde bedt spesielt om denne saken denne morgenen, selv om den egentlig er langt unna hans daglige virke – mordetterforskning. Det er kamp mot Lillestrøm til helgen, og Martin Borre må finnes igjen fort!
Falken vil undersøke de merkelige omstendighetene i den forråtnede velodromen omgående. Elling går bort til Vallerhallen, og får låne en spade av Jon Per Hansen – vaktmesteren i den nærliggende Vallerhallen. Han er en kjent busskamerat av Elling, og slår følge bort til velodromen sammen med bikkja si, en kjekk schäferhund med det klingende navnet Heia!
Turkameratene skrider øyeblikkelig til verket. Etter en kort stund begynner Heia! å markere. Hun bjeffer intenst!
Det tar ikke mange spadetakene til før spaden lager en kvalmende lyd. Den umiskjennelige lyden av stål mot kjøtt.
De ser øyeblikkelig hvem det er. Martin Borre er ikke lenger savnet.
Han er død.
-------
Vi lever i en tid av krenka. Derfor må vi fortelle deg at ikke alle Klanens medlemmer nødvendigvis er enig i meningene til skribenten, ei heller styret. Dette er ting du må ta innover deg og takle i hverdagen din.
